Fysikerens hjørne

Skole-Norge er i opprør! KS vil ha en ny arbeidstidsavtale for lærerne, etter at den nåværende gikk ut 31/12/2013. Lærerne dirrer av sinne og varsler streik til våren.

Lærerne ønsker å beholde den nåværende arbeidstidsavtalen, som blant annet sørger for at arbeidsåret er 39 uker, tilpasset elevenes skoletid og ferier. Dette betyr at en lærer jobber 43,5 timer per uke, til forskjell fra «normalen» ellers i arbeidslivet på 37,5 timer.

KS vil at skoleeier (kommunene) og rektorene skal ha større styringsrett over lærernes arbeidstid.

Dette er en varslet strid fra så langt tilbake som 2003. Den gangen het utdanningsministeren Kristin Clemet fra Høyre, og fredag 31. januar det året ringte hun daværende leder for Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, for å informere om at regjeringen hadde besluttet å flytte forhandlingsansvaret for lærere og skoleledere fra stat til kommune. Det førte til at Hjetland gråt for fjerde eller femte gang i sitt liv.

Siden da har arbeidstidsavtalen til lærerne vært under konstant press. I denne BT-kronikken fra 16/02-2014 oppsummeres KS sin innsats for utdannings-Norge siden de overtok forhandlingsansvaret i 2003.

Facebookgruppen «Arbeidstidsforhandlingene» er en gruppe laget for lærere og andre som støtter Utdanningsforbundets krav i forhandlingene med KS, og i skrivende stund er det 20 966 medlemmer i denne gruppen. Det kan virke som om nesten alle medlemmene her er aktive, for innleggene strømmer på i stor stil med stadig nye utfall mot KS.

Som lærer i den videregående skolen kjenner nå selv jeg også på sinnet mot KS. Og det er egentlig litt spesielt, for jeg må innrømme at dette med forhandlinger og streiker sjelden har vekket min interesse. Litt høyere lønn? Joda, alltids hyggelig det. Men som kjent er det ikke pengene som gjør at man velger læreryrket. Det handler om at jeg føler det særdeles meningsfylt å bidra til å gi våre unge håpefulle både kunnskap og verdier. Mitt fokus er og har alltid vært elevene. Men nettopp derfor har sinnet våknet hos meg nå, da jeg erkjenner at dagens strid nettopp handler om ungdommene våre. For skal jeg tro de mange innleggene og kommentarene jeg har lest den siste tiden, risikerer vi en fremtidig skolehverdag hvor vi får mye mindre tid til å være der for elevene. Det høres ut som en skremmende utvikling, og vekker derfor kampviljen i meg! Men: Skal jeg først engasjere meg, må jeg være helt sikker på at jeg er enig i kampen. Så i dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på KS sine tanker rundt arbeidstiden vår, og prøve å være åpen for at KS kan ha noen gode poenger.

Og da er det jo greit å begynne med å besvare følgende spørsmål: Hvem er egentlig KS?

KS er en interesse-, arbeidsgiver- og medlemsorganisasjon for kommunesektoren i Norge. KS organiserer alle landets kommuner og fylkeskommuner. Leder av landsstyre og hovedstyre er Gunn Marit Helgesen (H). Fungerende administrerende direktør i KS er Helge Eide fra oktober 2013. Følgende ferske artikkel fra Ukeavisen Ledelse fra 21/02-2014 tyder på at byttet av administrerende direktør i oktober ikke har vært heldig.

På sine nettsider har KS lagt ut mye informasjon om forhandlingene om ny arbeidstidsordning. Blant annet finner vi et faktaark om lærernes arbeidstid dvs den arbeidstidsavtalen som lærere har hatt til nå (men som utløp 31.12.2013). Noen punkter fra denne:

• Lærernes arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et netto årsverk på 1687,5 klokketimer (omtrent samme årsverk som andre kommunale arbeidstakere).
• Av årsverket er 38 uker (190 dager) sammenfallende med elevenes skoleår, som er på minimum 190 dager. I tillegg avsettes 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. på dager der elevene ikke er på skolen. Det innebærer at lærerne har et komprimert arbeidsår, der et normalt årsverk på 1687,5 timer skal avvikles på 196 dager.
• Av årsverket på 1687,5 timer er 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring såkalt arbeidsplanfestet tid. Dette er tid som lærerne normalt tilbringer på skolen, og det er den delen av lærernes arbeidstid som leder har styring over. I tillegg til undervisning, brukes denne tiden til andre oppgaver, for eksempel faglig-administrative oppgaver, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, for- og etterarbeid til undervisningen, og andre planlagte aktiviteter. Totalt sett utgjør den arbeidsplanfestede tiden mellom 68 og 77 % av årsverket, avhengig av skoleslag og fag, og utgjør i gjennomsnitt 33 timer pr. uke (i 38 uker) på barnetrinnet, 31 timer pr uke (i 38 uker) på ungdomstrinnet og 29 timer pr. uke (i 38 uker) på videregående skole.
• Resten av årsverket er ikke underlagt arbeidsgivers styring. Dette er såkalt selvstendig / individuell / «ubundet» tid som læreren disponerer selv til eget for- og etterarbeid til undervisningen og faglig ajourføring. Omfanget av selvstendig tid varierer fra 23 % av lærernes årsverk på barnetrinnet, til 32 % på videregående opplæring.

KS forteller på sine nettsider at de ønsker å endre arbeidstidsordningen for lærere gjennom tre grep. La oss se nærmere på disse «grepene»:

Nr 1: «Selvstendig tid»

KS: «Alle som arbeider i og med skolen i dag er opptatt av kvalitet, kompetanseutvikling, elevvurdering m.m. Samtidig er det stor oppmerksomhet på nye undervisningsmåter og arbeidsmetoder for å få en bedre læringseffekt i skolen. I en slik situasjon er det lite hensiktsmessig at opp mot en tredel av arbeidstiden tilbringes utenfor skolen, utenfor fagmiljøet, uten kolleger og uten elever.

Hvis lærernes arbeid i større grad utføres på arbeidsplassen, vil de også kunne være tilgjengelige for kolleger, for foresatte, for PP-tjenesten og andre samarbeidsinstanser og for skoleledelsen. Men særlig vil de kunne bruke mer tid på elevene, blant annet til leksehjelp og oppfølging av elever for å hindre frafall, spesielt på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Lærerne vil også i større grad kunne samarbeide og utveksle undervisningsopplegg, noe som både vil føre til mer effektiv tidsbruk og forbedret kvalitet i undervisningen enn om lærerne sitter hjemme hver for seg».

Min kommentar:
Når jeg leser KS sine to avsnitt over, tenker jeg at KS er svært opptatt av at vi lærere må fysisk befinne oss i skolebygningen. Det føles underlig i en tidsalder da sosiale medier og internett har revolusjonert læringshverdagen. Nå i 2014 er vi lærere mer tilgjengelige enn noen gang før. Det lages egne faggrupper på facebook, vi samskriver i google-dokumenter og deler One Note blokker. Når jeg er pålogget internett er jeg kun et tastetrykk unna en samtale med en elev eller en kollega. På Nordahl Grieg vgs hvor jeg arbeider, samarbeides det i stor stil. Vi deler undervisningsopplegg, vi diskuterer læringsstrategier og undervisningsmåter, og vi reflekterer rundt god elevvurdering. Noen ganger gjør vi dette i det samme fysiske rommet på skolen. Andre ganger via mail, skype eller en chatte-tjeneste. Mens KS er opptatt av at vi MÅ være i skolebygningen, er vårt fokus kvaliteten på læringsarbeidet.

Jeg er enig med KS i at vi alle er opptatt av kvalitet, kompetanseutvikling, elevvurdering, nye undervisningsmåter og arbeidsmetoder for å få en best mulig læringseffekt i skolen. Men jeg forstår ikke hvorfor det skal kobles opp mot hvorvidt vi fysisk befinner oss i skolebygningen.

Det er for øvrig noe annet jeg reagerer på i KS sine avsnitt over: «Hvis lærernes arbeid i større grad utføres på arbeidsplassen, vil de også kunne være tilgjengelige….for foresatte…. vil de kunne bruke mer tid på elevene, blant annet til leksehjelp….»

Fra min egen erfaring skjer kontakten med foresatte som oftest per telefon i kl. 18-20 tiden om kvelden. Dette er naturlig, all den tid de foresatte er opptatt med jobb om dagen, samt at vi lærere er opptatt med undervisning.

I samme tidsrom (kl. 18-20 om kvelden) opplever jeg også ofte å motta mailer, sms eller bli oppringt per telefon av elever som har fysikk- eller mattespørsmål. Dette er naturlig, all den tid elevene arbeider med skolearbeid etter at de har kommet hjem for dagen.

Uten å foregripe begivenhetenes gang for mye, vil det utfra de neste KS punktene nedenfor komme frem at den fremtidige skolen kan risikere å bli som en hvilken som helst kommunal bedrift hvor man jobber fra kl. 08 til 1530. Det vil kunne sette en effektiv stopper for den tradisjonelle kontakten om ettermiddag/kveld mellom foresatte/elever og oss lærere.

Konklusjon: I stedet for dagens fleksible system med naturlig kontakt mellom foresatte/elever og oss lærere etter «normal arbeidsdag», sørger KS for at det kun vil være i tidsrommet kl. 08-1530 at denne kontakten skal finne sted. Og deretter argumenterer KS for at det at vi bruker vår selvstendige tid i skolebygningen gjør det lettere for kontakt med foresatte/elever.

Jeg er noe usikker på hvordan jeg skal omtale KS sin argumentasjon her. Men jeg føler det er belegg for å hevde at den ikke er helt fair.

Nr. 2: Komprimert arbeidsår

KS: «Lærerne har samme årlige arbeidstid som de fleste andre. Forskjellen er at lærerne skal utføre sitt årsverk på færre uker. I de 38 ukene elevene er på skolen, har lærerne en arbeidsuke på totalt 43 klokketimer i gjennomsnitt, nesten en hel arbeidsdag pr uke mer enn andre. Dette medfører en stor arbeidsbelastning, ikke minst med tanke på den krevende jobben som skal utføres.

Et mindre komprimert arbeidsår vil lette arbeidssituasjonen både for lærere og skoleledere. Da vil man kunne legge oppgaver som ikke er direkte knyttet til undervisning utenom elevåret, og få flere dager til samarbeid, kompetanseutvikling, planlegging, teamarbeid, felles refleksjon, evaluering og ulike forberedelser til undervisnings- og opplæringsarbeidet. Det vil føre til bedre planlagt skoleår, mer tilgjengelige lærere som i større grad kan konsentrere seg om elevene og elevenes undervisning når elevene er på skolen, og man vil dermed få disponert og utnyttet tiden elevene er til stede på en bedre måte. I dagens arbeidstidsavtale er mindre enn tre prosent av arbeidstiden avsatt til kompetanseheving og planlegging når elevene ikke er til stede på skolen. Dette mener KS’ medlemmer er for lite».

Min kommentar:
Jeg er enig med KS i at arbeidsbelastningen til tider kan være stor. Men et mindre komprimert arbeidsår vil ikke lette arbeidssituasjonen. For selv om det er fristende å tenke seg at man kan bruke «elevfrie» perioder til å planlegge all verdens undervisning, viser erfaringen at det viktigste evaluerings- og forberedelsesarbeidet er det som skjer kontinuerlig gjennom skoleåret. Et mindre komprimert arbeidsår er nødt til å gå utover elevene, slik jeg ser det.

I BT den 19/02-2014 kan vi lese at byrådet i Bergen støtter KS i lærerstriden. Finansbyråd Liv Røssland (Frp) sier følgende: «– Vi trenger større handlingsrom og mer fleksibilitet i arbeidstidsavtalen for lærerne, blant annet for å få rom for kompetanseutvikling av lærerne. Dette vil bidra til en bedre skole for elever og foreldre«. Jeg er enig i at det for skolene kan virke fordelaktig med et mindre komprimert skoleår, hvor vi i «elevfrie» perioder får kompetansepåfyll. Men påny må dette nødvendigvis gå ut over tiden vi i dag bruker på elevene. Det hjelper ingen elever at jeg skaffer meg 3 ulike doktorgrader hvis jeg ikke har tid til å forberede undervisningen. Det er derfor mulig for en konspiratorisk sjel å mistenke politikerne for å tenke økonomisk: Gjennom å komprimere skoleåret og ha kompetansepåfyll i «elevfrie» perioder, slipper man utgifter til vikarer.

I media spekuleres det i at KS ønsker at lærernes skoleår utvides fra 39 til 45 uker. Her er lenke til en NRK artikkel fra 22/01-2014: Lærere truer med streik etter feriekrav. De fleste medieartiklene, inkludert denne, har forøvrig et noe forvirrende fokus på «ferie», men lærerne er altså imot det utvidete skoleåret pga hensynet til elevene. Den såkalte «ferien» vår er i praksis avspassering, et fenomen som burde være kjent i de fleste yrker.

KS bestrider 45-ukers ønsket – påstanden i en artikkel på sine egne nettsider med tittelen «Ingen krig mot lærerne«, som samtidig er et tilsvar til en kommentar av Dagbladets Stein Aabø: «Konfrontasjonen«.

Men jeg konstaterer dog at denne tanken om et 45-ukers skoleår for lærere ikke er ny. I 2003 – etter at regjeringen hadde besluttet å flytte forhandlingsansvaret for lærere og skoleledere fra stat til kommune, uttalte daværende fylkesrådmann Matz Sandmann i Buskerud: «-Lærerne må ha mindre ferie«. I artikkelen kommer det frem at årsverket bør fordeles på 45 uker og at arbeidsuken til lærere bør tilnærmes normalarbeidsuke på 37,5 timer.

Personlig synest jeg tanken om et mindre komprimert skoleår er skremmende. For jeg erfarer stadig vekk at dagens fleksibilitet er av stor verdi for ungdommene. For noen uker siden bestemte jeg meg for å notere ned hvilke hendelser som fant sted etter normal arbeidsdag. Her følger de:

Mandag:
Foreldremøte for VG1-elever kl. 1830-2000.
Forberedelse til undervisning: 2115-2200.

Tirsdag:
Mail fra fysikkelev vedr spørsmål om oppgave (tilknyttet en fysikkprøve vi snart skulle ha). Mail lest i 18-tiden og svar sendt samme kveld.
Forberedelse til undervisning: 2000-2030

Onsdag:
Ble oppringt i 18-tiden av to VG1-elever som hadde mattespørsmål knyttet til bruk av GeoGebra.

Torsdag:
Gjennomførte en ekstra undervisningsøkt i fysikk (i forkant av prøve neste uke) i tidsrommet 1530-17. Senere samme kveld la jeg ut 4 .xps filer på facebookgruppen til fysikkelevene. En elev hadde så et spørsmål på facebookgruppen vår som jeg besvarte.

Disse eksemplene viser aktivitet etter «normal arbeidsdag» som er helt typisk i 2014. Sosiale medier gir oss en unik mulighet til å møte elevene på tidspunkt som er særdeles gunstig for ungdommen. Tenk på «gamle dager» da vi måtte vente flere dager før vi traff faglærer igjen og kunne stille spørsmål. Men hvis skoleåret vårt økes fra 39 til 45 uker og vi får «normalarbeidsdag» 08-1530, ja, da tvinges jeg til å vente til neste dag med å besvare eposter fra elever. Jeg kan ikke lenger forberede meg optimalt, og telefonoppringer fra engasjerte VG1-elever i matte (mens jeg hører på Dagsnytt 18) vil ikke bli besvart. Foreldremøter om kvelden er det effektivt slutt på, så foreldrene må fra nå av ta seg fri for å kunne følge opp ungdommene på en god måte.

Nr. 3: Undervisningstid («leseplikt»)

KS: «Hvor mye en lærer skal undervise er i dag sentralt fastsatt på grunnlag av klassetrinn og fag. Dette er helt uavhengig av den faktiske arbeidsbelastningen til den enkelte lærer. Dette fører til stor ulikhet i lærernes arbeidsbelastning. En nyutdannet lærer med en stor og sammensatt klasse og med et tilsvarende stort behov for forberedelser og etterarbeid kan ha en svært krevende arbeidshverdag, mens en erfaren lærer som underviser 10 elever i et homogent miljø har en betydelig mindre krevende arbeidssituasjon.

Slike urimeligheter kan rettes opp hvis den enkelte skole får større mulighet til å fordele undervisningsmengden mellom lærere, basert på elevtall, sammensetningen av klassen, lærerens erfaring og kompetanse o.a.

De endringene i arbeidstidsordningen som våre medlemmer ønsker vil ikke medføre at lærerne skal arbeide mer enn i dag. I dag er lærernes arbeidsår på 1687,5 timer, det skal ikke utvides. Lærerne skal heller ikke ha dårligere tid til forberedelser, og lærernes profesjonelle handlingsrom vil fortsatt ivaretas.

Min kommentar:
Dette punktet om leseplikt kan ved første øyekast virke fornuftig. Det er mange forhold som spiller inn på arbeidsmengden for en lærer. Men: Hvis vi studerer dette forslaget nærmere, kan konsekvensene bli svært alvorlige:

For det første: I dag får vi betalt for vikararbeid, men med leseplikten borte vil lærere kunne bli pålagt vikararbeid uten ekstra kostnader for skoleeier. Hva gjør da «vikarlæreren»? Jobber han/hun noen timer ekstra «gratis» for å være like god forberedt til sin egen undervisning, eller blir konsekvensen at noen elever ikke får en like godt forberedt lærer som de ellers ville hatt?

For det andre: Kommuneøkonomien er ikke alltid den beste, og dette punktet åpner dermed for muligheter til store innsparelser. For en konspiratorisk sjel åpner fantasien for de mest fantastiske muligheter for skoleeier her….

For det tredje: Joda, leseplikten gjør at det er tilsynelatende mer arbeid for ferske lærere enn mer erfarne. Men det er kun tilsynelatende. Jeg må innrømme at det første året som lærer var svært krevende. Det neste året føltes til å begynne med enklere, til jeg innsåg at dette faktisk ikke stemmer. For saken er den at vi lærere har et inderlig ønske om å gjøre en best mulig jobb. Og da utfordres vi hele tiden til å utvikle oss videre. Så den eventuelle «ekstratiden» som erfaringen gir blir effektivt brukt opp til å gjøre en enda bedre jobb.

Som lærer på Nordahl Grieg vgs er jeg omgitt av drivende dyktige kolleger som hele tiden prøver ut nye metoder til beste for læringen. Her er noen medieartikler som viser litt av kompetansen som finnes på skolen vår:

• Brukar zombiar for å lære elevane etikk

• «Portal 2» inn i fysikktimene
• «Civilization IV» blir en del av pensum

Jeg må innrømme det: Jeg kjenner presset! Jeg er omgitt av kolleger som besitter en særdeles høy lærerkompetanse. Dette føles noen ganger skremmende, men samtidig både inspirerer og motiverer det meg til å gjøre en enda bedre jobb selv.

Konklusjon:

Om sine tre grep (som diskutert over) skriver KS: «KS mener de tre grepene vil gjøre skolehverdagen bedre for både elever og lærere. Det vil gi økt fleksibilitet, styrket skoleledelse og vil gi ledelse og lærere ved den enkelte skole muligheter til å planlegge et skoleår og en skoledag på den måten som gir de beste betingelsene for læring på den enkelte skole».

Det er fascinerende at KS kan oppsummere på denne måten, med tanke på at de har hele lærerstanden mot seg.

Jeg stilte spørsmålet «Har KS rett?» i tittelfeltet på dette blogginnlegget. Etter å ha gått gjennom KS sine tanker og ideer, er konklusjonen min klar: Svaret er nei. KS har feil.

Jeg tror KS sitt fokus er først og fremst økonomi. De ønsker å spare penger.

«Flere elever må få møte sin drømmelærer, sa statsminister Erna Solberg i nyttårstalen». Det kommer dessverre ikke til å skje, hvis KS får det som de vil.