Slik løses asylbarnsaken!
I påvente av at samarbeidspartiene klarer å finne en vei ut av uføret som asylbarnsaken har skapt, benytter jeg nå anledningen til å skissere en mulig løsning på hele sakskomplekset:
Shaimaa og familien hennes – bilde hentet fra fb-gruppen «Støtteaksjon for Shaimaa»
1. Den 30. september 2013 ble samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene presentert. I Aftenposten kunne vi bl.a. lese: «Venstre og Krf har .(..). fått gjennom et amnesti for asylbarna .(..)«. På bakgrunn av dette er det eneste riktige at alle lengeværende asylbarn som er sendt ut siden høsten 2013 får sine saker vurdert på ny. Når det gjelder hva som menes med lengeværende asylbarn, foreslår jeg at vi definerer dette til barn som har bodd i landet vårt i minst 3 år. Dette var definisjonen norske myndigheter brukte da de gjennom en midlertidig forskrift i 2004 gav botid for lengeværende barn.
2. Det neste steget er at norske ambassader inviterer asylbarnfamilier i stor nød til å bo på den norske ambassaden i det aktuelle landet mens søknaden behandles. Jeg er enig i at det er uheldig å hente barna helt hjem til Norge før svaret foreligger, da to utvisninger vil være alt for drøyt for unge barnesinn. Men et midlertidig opphold i landets norske ambassade er noe helt annet og igrunnen kun rett og rimelig i denne saken.
3. Før det store arbeidet med ny vurdering av sakene starter opp, bør UNE direktør Ingunn-Sofie Aursnes personlig kvittere ut de helt åpenbare sakene. For eksempel saken til Shaimaa, som ble kastet ut av Norge etter å ha bodd syv! år i Lillesand fra hun var 3 til 10 år gammel.
Bilde hentet fra fb-gruppen «Støtteaksjon for Shaimaa»
I den nye asylavtalen som samarbeidspartiene omsider ble enige om i vinter, heter det at «Barnets fortid og tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn» (NRK). Hvis ikke det gir en som Shaimaa opphold, ja, da blir det nei til alle. Så derfor: I respekt for den uverdige behandlingen av de lengeværende asylbarna, synest jeg Aursnes bør gi umiddelbart opphold i de helt åpenbare sakene.
4. Deretter går arbeidet sin gang, og vi får (forhåpentligvis) en verdig og riktig gjennomgang av alle asylbarnsaker det siste 1 1/2 år. Samt en tro på at det norske demokratiet fungerer.
Det er faktisk ikke verre enn dette, kjære regjering. Så hva venter dere på?
