Fysikerens hjørne

Dette skoleåret har jeg gleden av å undervise elever på VG1 i matematikk ved Nordahl Grieg videregående skole. De unge håpefulle er lærevillige og engasjerte, og kompetansenivået deres øker for hver uke. Men som alle innen skole-Norge kjenner til er overgangen stor fra matematikk på ungdomstrinnet til VG1. Så etter hver vurderingssituasjon er det viktig at jeg som lærer gir elevene best mulig veiledning på hva de behersker og hva de må jobbe mer med for å få ut potensialet sitt. Spesielt viktig med god veiledning vil det være når det nærmer seg eksamen.

Dessverre har Hordaland fylkeskommune bestemt seg for å gjøre arbeidsforholdene ekstra omfattende for oss lærere i perioden før eksamen denne våren. Den 17. september 2013 gjorde Opplærings- og helseutvalget i Hordaland Fylkeskommune vedtak om at siste heldagsprøve eller prøve i fag som har sentralgitt eller lokalgitt skriftlig eksamen, skal gjennomføres anonymt. Like før jul (16. desember) forelå utkast til retningslinjer for gjennomføring av de anonyme prøvene. Denne forteller om en gradvis innføring av ordningen som for våren 2014 innebærer krav om å gjennomføre anonyme prøver i følgende fag med sentralgitt eksamen:

• Engelsk – alle kurs med sentralgitt eksamen
• Norsk vg3  – hovudmål eller sidemål
• Matematikk – alle kurs med sentralgitt eksamen
• Framandspråk –  nivå 1, nivå 2, nivå 3

Fra våren 2015 er planen at det skal gjennomføres anonyme prøver på slutten av opplæringen i alle fag som har 5 timers skriftlig eksamen ved alle videregående skoler i HFK.

For folk som ikke har tilstrekkelig kunnskap om skolehverdagen (f.eks politikere) virker gjerne anonym retting fornuftig. Men i virkeligheten er en slik ordning ødeleggende av flere grunner. For det første får vi lærere mindre tid til å veilede elevene før eksamen. Videre innebærer anonym retting en dyp mistillit til lærerstanden. Og når erfaringer de siste årene med anonym retting forteller at dette ikke har noe for seg, oppleves det smått uvirkelig at Hordaland fylkeskommune ønsker å innføre dette.

Mindre tid til elevveiledning før eksamen
Da jeg var elev i den videregående skolen på begynnelsen av 90-tallet, var det kun en tallkarakter jeg hadde å forholde meg til etter en vurderingssituasjon. På slutten av skoleåret regnet faglærer ut gjennomsnittet av karakterene i et fag og dermed var standpunktkarakteren satt. Det er mulig at politikere som gjennomfører vedtak om anonym retting tror at skolehverdagen fremdeles er slik. I så fall ville det vært mulig for meg å gjøre bruk av tallkarakterene fra den anonyme vurderingssituasjonen. Men virkeligheten er en annen.

Som matematikklærer på VG1 har jeg dette skoleåret latt meg inspirere av kollega Jørgen Kristoffersen, som gjennom de siste årene har utviklet det jeg opplever som en svært lærerik og ikke minst fremtidsrettet form for vurdering. Det handler kort sagt om å knytte vurderingene gjennom skoleåret opp mot vurderingskriterier for de ulike kompetansemålene i faget. Her er lenke til et slikt vurderingsskjema for en matematikkelev. I skjemaet finner vi i venstre kolonne de kompetansemålene som elevene har arbeidet med høsten 2013. Deretter følger kolonner for henholdsvis lav, middels og høy måloppnåelse. Det første kompetansemålet sier at eleven skal kunne «rekne med rotuttrykk, potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk» .

For lav måloppnåelse innebærer dette blant annet at eleven «kan omforme tall til standardform og motsatt». Under dette vurderingskriteriet ser vi at det står «Uke 47» i rødt, og deretter «Terminprøve» med grønn farge. Fargene er motivert av trafikklys der grønt forteller eleven at «dette kan du» mens rødt betyr at man må jobbe mer for å mestre problemstillingen (evt kan gult brukes for å indikere at eleven nesten behersker temaet). Så for det å kunne omforme tall til standardform kan vi ut fra oversikten konstatere at eleven ikke behersket dette under vurderingssituasjonen i uke 47. Men på terminprøven en måned senere var denne kompetansen på plass.

Et slikt vurderingsskjema er laget for hver elev i matematikkfaget, og har vist seg å være et svært nyttig redskap for eleven (og faglærer) til å holde oversikt over hva man behersker og hva man må jobbe mer med. Ta for eksempel følgende punkter fra dette vurderingsskjemaet:

Kompetansemål: Løyse likninger, ulikheter av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner, både med rekning og med digitale hjelpemiddel

Løse logaritmeligninger som kan løses direkte uten omforming først (middels måloppnåelse):
Uke 47
Terminprøve

Kan løse  logaritmeligninger med omforming ved regning (høy måloppnåelse):
Uke 47
Terminprøve 

Her kommer det klart fram at eleven ennå ikke behersker logaritmelikninger. Men når det gjelder formelregning, stiller situasjonen seg annerledes:

Jeg opplever at dette vurderingsskjemaet vi benytter i matematikk er svært godt egnet til å bruke vurdering til å fremme læring, i tråd med opplæringslovens paragraf 3-2 hvor det blant annet står: “Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.”

Hva så med anonym retting? Passer det inn i måten vi driver vurdering i matematikk?

Det finnes kun ett svar på dette spørsmålet: Nei. Anonym retting blir meningsløst.

Hvis jeg får beskjed fra en kollega om at Steinar fikk 4+ på den siste prøven (som ble anonymt rettet) før eksamen, så kan jeg ikke bruke dette til noe meningsfylt. For det første kan jeg ikke bruke det til å sette sluttkarakter. Verden er nemlig ikke slik lenger at vi tar gjennomsnittet av karakterer gjennom et skoleår og ender opp med standpunkt. Så jeg blir nødt til å rette besvarelsen selv, for å oppdatere vurderingsskjemaet. Bare på den måten er jeg i stand til å sette en riktig sluttkarakter, basert på elevens kompetanse i matematikk. I tillegg er det avgjørende at jeg oppdaterer vurderingsskjemaet for å gi Steinar en oversikt over hans kompetanse før avsluttende eksamen.

La oss anta at jeg bruker en halv time per elev på å vurdere besvarelsen. Med 30 elever betyr det da at vedtaket til Hordaland fylkeskommune innebærer at jeg «kaster bort» 15 timer med retting i perioden før eksamen. 15 timer som burde gått med til verdifull veiledning.

Mistillit til lærerstanden
Jeg har vært lærer i Hordaland fylkeskommune siden 2010, og opplever at det har vært en bratt læringskurve. Vi møtes hele tiden av forventningsfulle elever og foresatte som setter krav til engasjerende og lærerik undervisning. Dette er utfordrende, men samtidig veldig spennende. Vi lærere diskuterer og drøfter problemstillinger kontinuerlig, med det mål for øyet å gjøre en best mulig jobb. For hvert år føler jeg at min egen lærerkompetanse vokser. Det er en god følelse. Jeg opplever at jeg igrunnen er i ferd med å bli ganske flink i yrket mitt. I en slik situasjon føles det provoserende når vår eier, Hordaland fylkeskommune, krever anonym retting. Da forteller de oss at vi egentlig ikke er til å stole på. Det er verken hyggelig eller motiverende.

I forhold til enkelte yrker innser heldigvis politikerne sin begrensning. Ta for eksempel helsevesenet. Hvis vi skader oss og må operere, stoler alle på kompetansen til kirurgen. Det er ikke slik at politikere går inn og overstyrer arbeidet til de medisinsk ansvarlige, og forteller at «du må skjære slik og slik». Men når det gjelder lærerstanden, er det tilsynelatende fritt fram. Jeg undres på hvorfor det er slik, og ser frem til den dagen da Hordaland fylkeskommune makter å erkjenne at vi lærere besitter en kompetanse som faktisk gjør oss skikket til å vurdere elevene vi har ansvaret for.

Erfaringer med anonym retting
På Nordahl Grieg videregående har vi testet ut anonym retting. Våren 2013 fikk 180 elever rettet den siste prøven i engelsk anonymt av en annen lærer. Erfaringen hos både lærere og elever var negativ. Lærerne fikk merarbeid, da de erkjente at de – i tillegg til å rette kollegaens prøver – også var nødt til å lese gjennom sine egne elevers besvarelser. Hvordan skulle man ellers kunne veilede elevene best mulig foran eksamen. Og for elevene var det uheldig å få vurdert sin besvarelse uten at denne ble satt i sin rette sammenheng. Ta for eksempel en svak elev som sliter stort i faget. Hvis denne lykkes med noe som han eller hun har slitt med gjennom hele skoleåret, vil elevens egen faglærer kunne fokusere på dette. Det kan gi eleven den nødvendige selvtillit for å lykkes best mulig på eksamen. Alternativt vil en anonym retting kun bety masse røde streker. Misnøyen på Nordahl Grieg vgs om anonym retting kunne man lese om i Bergens Tidende den 20/09-13.

Noen dager senere var det U.Pihl vgs sin tur til å være negative til anonym retting. I Bergensmagasinet kunne vi blant annet lese at 26 av 27 elever i klasse 3E er imot anonym retting.

«Fjerner anonym retting. Politikerne i Rogaland gikk i vår inn for anonym retting i den videregående skolen. Ordningen har ingen effekt, viser undersøkelse.». Dette kunne vi lese på NRK sine nettsider den 15.09.2013. I samme artikkel kunne vi lese at ordningen også ble avviklet i Møre og Romsdal etter at man ikke fant målbare forskjeller på retting med og uten kjennskap til elevene.

Hva velger så Hordaland fylkeskommune å gjøre? Joda, som eneste fylke i landet gjør man vedtak om anonym retting.