Fysikerens hjørne

For snart en uke siden ble det enighet mellom KS og Utdanningsforbundet om å godta riksmeklerens forslag til ny arbeidstidsavtale for lærere. Siden da har debatten rast på sosiale medier, og mye tyder på at flertallet av medlemmene i Utdanningsforbundet vil si nei når forslaget til ny avtale skal opp til uravstemning (arrangeres i perioden 11/6-18/6).

Av andre organisasjoner har både Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund valgt å ikke anbefale riksmeklerens skisse, mens Akademikerne har akseptert tilbudet.

* For ordens skyld; undertegnede er medlem av Tekna, som er den største fagforeningen i Akademikerne.

Noen presseklipp fra de siste dagers debatt viser at temperaturen er høy:

• «Jaget etter staus. Jaget etter vind» (Morgenbladet)
• «Lærerne raser på Facebook» (Adressa)
• «Vi jobber tross alt med mennesker» (NRK)
• «Utskjelt lærerleder lurer på hva kritikerne tenker» (Vårt land)
• «Mye står på spill» (Dagens Næringsliv)
• «Lærerne aksjonerer mot ny arbeidstidsavtale» (Dagbladet)

Så hva er det som gjør den nye arbeidstidsavtalen så uheldig for oss lærere?

Det er spesielt ett punkt som har blitt heftig diskutert: Tilstedeværelse på skolen. I den nye avtalen slås det fast at lærerne skal utføre sitt arbeid på skolen 7,5 timer daglig. Dette punktet har provosert svært mange lærere, som har flere argumenter for hvorfor tilstedeværelse på skolen ikke nødvendigvis er av det gode:
– Yrkets egenart: etter en undervisningsøkt er det mange som har behov for å gjøre noe helt annet før man er i stand til å kaste seg over rettebunken. Følgelig er fleksitiden avgjørende for å være en god lærer.
– Mange skoler har utilstrekkelige kontorforhold for godt vurderingsarbeid

Selv føler jeg mest på den iboende mistilliten til min profesjonelle utøvelse av lærergjerningen som kravet om tilstedeværelse impliserer.

Tilstedeværelse – hva menes egentlig med dette ordet?

Da KS presenterte sine tanker om fremtidens skole på sine nettsider for ca 1/2 år siden, kunne vi lese: «Hvis lærernes arbeid i større grad utføres på arbeidsplassen, vil de også kunne være tilgjengelige for kolleger, for foresatte, for PP-tjenesten og andre samarbeidsinstanser og for skoleledelsen…. Lærerne vil også i større grad kunne samarbeide og utveksle undervisningsopplegg, noe som både vil føre til mer effektiv tidsbruk og forbedret kvalitet i undervisningen enn om lærerne sitter hjemme hver for seg».

Personlig tenker jeg at KS ikke evner å ta inn over seg det faktum at vi lærere i 2014 er mer tilstede enn noen gang tidligere. Det lages egne faggrupper på facebook, vi samskriver i google-dokumenter og deler One Note blokker. Når jeg er pålogget internett er jeg kun et tastetrykk unna en samtale med en elev eller en kollega. På Nordahl Grieg vgs hvor jeg arbeider, samarbeides det i stor stil. Vi deler undervisningsopplegg, vi diskuterer læringsstrategier og undervisningsmåter, og vi reflekterer rundt god elevvurdering. Noen ganger gjør vi dette i det samme fysiske rommet på skolen. Andre ganger via mail, skype eller en chatte-tjeneste. Enkelte dager skjer korrespondansen i tidsrommet 08-16. Andre ganger kan det hende at vi diskuterer i reklamepausen under kveldens episode av «24». Mens KS er opptatt av at vi MÅ være i skolebygningen i et gitt tidsrom, er vårt fokus utelukkende kvaliteten på læringsarbeidet.

I dagens sosiale internettverden blir derfor punktet i den nye arbeidstidsavtalen om 7,5 timers daglig tilstedeværelse på skolen nokså meningsløst, noe som kom særdeles godt til uttrykk i går (fredag 30/5). Da skrev nemlig min egen rektor på Nordahl Grieg vgs, Lin M. Holvik, følgende kommentar på facebook (Merk: Jeg har avklart publisering av denne kommentaren med både Holvik og Bakke):

«I dag, fredag 30.5 har min sønn eksamen i matematikk. I går, 29.5 var det helligdag og ingen lærere som satt på sitt kontor. Men hva skjer?

Ann Mari Bakke, en av mange strålende lærere på NGV, gjør seg selv tilgjengelig for elevene hele dagen. Skriver og svarer på FB, organiserer Skype-undervisning når det skrevne ord ikke helt blir forstått. Trøster nervøse elever og roer ned for eksempel min sønn som ikke finner sin pc-lader.

Hadde Ann Mari og andre lærere hatt sine 7.5 timer på kontoret ville hun kanskje ikke logget seg på FB, ville hun kanskje ikke raust delt, trøstet, diskutert eller undervist sine elever når eksamen faller på en dag etter helligdag. Og jeg som rektor måtte bare toet mine hender.

Hvordan gagner en slik avtale eleven? Hvordan gagner det meg som arbeidsgiver? Jeg har et åpent sinn og tenker at vi nok finner gode løsninger på det som vedtas, men akkurat dette sliter jeg litt med logikken i.

Og mammahjertet, ja det heier i alle fall på alle Ann Mariene der ute. Og går hun hjem tidlig en fredag ja så er det vel fortjent!»

Kan det sies bedre? :)

Som mange vet er ikke denne Ann Mari – historien unik. Det finnes mange Ann Mari’er der ute som gjør langt mer enn hva arbeidsgiver kan forvente. Og grunnen er ganske enkel: Vi lærere er genuint opptatt av å få ut det beste av elevene våre.

Men hva skjer med Ann Mari (og andre oppofrende lærere) når vi i fremtiden skal tvinges inn i et rigid regime med 7,5 timer kontortid hver dag? Vil Ann Mari miste gløden? Var dette siste gangen at Ann Mari brukte fridagen sin til å bistå elever?

Utover kravet om tilstedeværelse på skolen, er det verdt å merke seg at den nye avtalen reduserer lønning av vikararbeid. Det har riktignok hersket en del forvirring om hva avtaleteksten faktisk sier, så la meg sitere fra side 43 i avtalen: » Pålegges lærer i hel stilling tilfeldige vikartimer, godtgjøres disse med timelønn for undervisning tillagt 50 %. Dersom undervisningstimen(e) ligger innenfor arbeidstiden på skolen, vil som hovedregel timelønn for ordinært arbeid komme til fratrekk».

En kollega av meg (som har satt seg nærmere inn i tallene) har en noe enklere formulering: De nye bestemmelsene fører til at vi får betalt 76 % av det som var betalingen tidligere. Altså: Det vikararbeidet du tjente 1000 kr på før, vil du nå tjene 760 kr på». 

Konklusjon: Den nye avtalen gir kommunene økonomiske innsparinger på bekostning av oss lærere.

Finnes det noen positive momenter i den nye arbeidstidsavtalen? Ja, det står blant annet at nye lærere vil få noe redusert leseplikt de første to årene. I tillegg legges det opp til at antall planleggingsdager kan økes fra 6 til 10. Jeg antar at en del lærere ikke ser på dette som et gode, men personlig ville jeg ønsket velkommen noen ekstra planleggingsdager i forkant av skolestart i august.

Men konklusjonen blir uansett at den nye arbeidstidsavtalen er dårlig nytt for alle oss som ønsker å skape en god skole.

I lys av en slik konklusjon, regner jeg med at mine kolleger på Nordahl Grieg ønsker en forklaring på følgende melding jeg postet på facebook noen timer etter at avtalen var klar forrige mandag: «Har ikke fått satt meg skikkelig inn i forhandlingsresultatet ennå, men utfra det jeg har lest tenker jeg at det ser ok ut«.

Bakgrunnen for den «lettelsen» jeg umiddelbart følte, var frykten for hva forhandlingene potensielt sett kunne ført til. Som kjent gikk KS knallhardt ut i vinter og angrep både leseplikten og arbeidsårets lengde. Dette har jeg blogget om tidligere i innlegget «Har KS rett?«.

Så mine første tanker etter at forhandlingsresultatet var akseptert av Utdanningsforbundet, var at dette gikk bedre enn fryktet. I stedet for å tape 0-10, endte det 0-2.

Men nå som dagene har forløpt og jeg har fått tenkt nærmere på saken, erkjenner jeg at selve mentaliteten har vært feil hele denne våren. Iallefall hos undertegnede, og tilsynelatende hos forhandlerne til Utdanningsforbundet. For saken er jo den at KS fikk sette premissene for debatten, mens vi andre har måttet forsvare oss som best vi kan. Jeg har hele tiden tenkt at «KS må IKKE få gjennomført disse vannvittige ideene sine»! Det jeg istedet burde ha gjort, var å fortelle KS hvordan fremtidens skole bør organiseres. Stadig nye digitale verktøy og sosiale medier tilsier at elevenes skolehverdag har potensiale til å være en helt annen i dag enn for bare noen år siden. I et slikt perspektiv blir det bare latterlig å erkjenne at KS sitt fokus er å kreve 7,5 timers fast kontortid. En mer virkelighetsfjern tilnærming til dagens skole er det vanskelig å tenke seg. Og lar vi KS fortsette å sette premissene for diskusjonen, vet vi hva som blir tema ved neste oppgjør: Leseplikt og arbeidsårets lengde.

Hvis Utdanningsforbundets medlemmer sier nei til den nye arbeidstidsavtalen, risikerer vi å få et dårligere resultat. Men det er greit. Jeg vil heller at vi lærere taper gjennom tvungen lønnsnemd enn å si ja til en avtale som ikke gir mening. Jeg anbefaler derfor dere som er medlem av Utdanningsforbundet om å stemme nei.

Uansett resultat vil jeg betrakte et eventuelt «tap» denne våren som midlertidig. For nå er det på tide at vi slutter å forsvare oss mot KS sine angrep, og i stedet beveger oss inn på deres banehalvdel. Fra nå av er det opp til oss lærere å male fremtidens skole. Vi må aldri glemme hvilken avgjørende faktor som førte til at vi ble lærer: Kunnskap! La oss bruke denne til å skape en fantastisk skole for fremtiden! KS – can you hear me? Fra nå av er det oss lærere som skal sette skapet på plass og fortelle hvordan ting må gjøres for å bistå undommene våre til å oppleve den gode læringen kunnskapsnasjonen Norge har bruk for. Vi taper kanskje 0-2 eller 0-3 ved dette oppgjøret, men neste gang skal vi seire 7-0!