Clay Shirky og sensur av internett
I dagens skole-Norge er bruken av digitale verktøy en kilde til mye diskusjon. Noen lærere og skoleledere elsker alt det digitale mens andre forherliger det gode gamle klasserommet med kun tavle og kritt. Selv er jeg takknemlig for å være på en moderne skole, Nordahl Grieg vgs, der man jobber aktivt for å integrere nye digitale verktøy i undervisningen. I skolens utviklingsplan kan man lese følgende: «Vi skal ha vekt på det sosiokulturelle perspektivet i forhold til bruk av digital teknologi, slik at arenaer for samarbeid på nettet er vesentlige i elevens læring.»
Men selv om undertegnede og mange andre som meg tenker at det er selvsagt å integrere teknologien i elevenes skolehverdag, finnes det som nevnt folk med et mer tradisjonelt og konservativt syn. En av stedene hvor slike synspunkter kommer til orde er på twitter, og denne helgen kunne vi lese at amerikaneren Clay Shirky, som underviser om sosiale medier ved New York University, hadde erkjent at han måtte be studentene «put their laptops away«.
Ja, jeg må innrømme det. Dette var pussig å høre. En foreleser i sosiale medier som ønsker studentene sine tilbake til fortiden? Men etter å ha lest artikkelen til Clay Shirky nærmere, tror jeg at jeg forstår han bedre. Shirky skriver nemlig følgende:
«The level of distraction in my classes seemed to grow, even though it was the same professor and largely the same set of topics, taught to a group of students selected using roughly the same criteria every year. The change seemed to correlate more with the rising ubiquity and utility of the devices themselves, rather than any change in me, the students, or the rest of the classroom encounter».
Smak på avslutningen her: «…rather than any change in me…». Slik jeg oppfatter Shirky, opprettholdes tradisjonell undervisning mens sosiale medier inntar klasserommet. Ikke overraskende at dette fører til mye støy i klasserommet.
Men: Det Shirky og motstandere av det digitale bør ta inn over seg, er at de nye verktøyene vi har fått tilgjengelige ENDRER skolehverdagen vår. Å være lærer i 2014 er noe annet enn å være lærer i 2004.
Å bruke digitale verktøy i undervisningen handler om å tilrettelegge for omvendt undervisning, der elevene kan lære teori i undervisningsvideoer før de ankommer skolebygget. Det handler ikke om å øke seertallene for «The Fox» til 600 millioner visninger.
Å bruke digitale verktøy i undervisningen handler om å diskutere fysikkoppgaver i den lukkede FY1-gruppen på facebook. Det handler ikke om å chatte med 7 fb-venner når lærer gjennomgår Newtons lover.
Å bruke digitale verktøy i undervisningen handler om å bruke Portal2 til å forstå rekkevidden av fysikkens lover. Det handler ikke om å knuse og ødelegge flest mulige vegger når man deltar i spillet.
Å bruke digitale verktøy handler om å samskrive i google-dokumenter med andre elever til å besvare prosjektoppgaven. Det handler ikke om å bruke skoletiden til å føre dagboknotater.
Jeg ønsker velkommen alle kritiske røster som er skeptisk til de endringene som skjer i skole-Norge i dag. Men skal jeg kunne ta den godeste Clay Shirky på alvor, må han i mye større grad konkretisere hva som er problemet. Enn så lenge tenker jeg at Shirkys problem er at han ikke evner å utnytte potensialet som den digitale teknologien gir oss.
