Det heter seg at vi mennesker skal respektere andres meninger, og være åpen for at vi ikke alltid vet best. Kloke ord, men noen ganger gir det likefullt ingen mening å høre på folkets røst. For i medienes kommentarfelt herjer galskapen, noe som kommer klart til uttrykk i eksempelvis asyldebatten.
Men først litt mimring fra historien, der mye rart har blitt sagt (som vi i dag flirer av):
- «Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin hjemme»
Ken Olson, grunnlegger av Digital (1977)
- «Man will never fly; not in a thousand years»
Wilbur Wright (1900)
- «Flyvende maskiner tyngre enn luft er en umulighet»
Lord Kelvin, matematiker, fysiker og president i Royal Society (1885)
- «Everything that can be invented has been invented»
C.H. Duell, US Patent Office, som foreslo å nedlegge patentkontoret (1899)
- «Det er en forbløffende oppfinnelse, men hvem vil noensinne gjøre bruk av den?»
USAs president Rutherford B. Hayes etter å ha fått telefonen demonstrert i 1876
- «Fly er interessante leker, men har ingen militær verdi»
Marchal Ferdinand Foch, strategiprofessor ved den franske krigsskolen (1911)
- «Gå for himmelens skyld ned i resepsjonen og bli kvitt den galningen! Han sier han har et apparat som kan sende trådløse bilder. Hold øye med ham – han har kanskje en barberkniv på seg!»
Redaktøren i Daily Express som nektet å ta i mot fjernsynets oppfinner John Logie Baird i 1925.
Jeg velger å innlede dette innlegget med disse absurditetene, fordi vi i dagens samfunnsdebatt fremdeles lar fornektelsene og galskapene ha en sentral plass i de pågående diskusjonene.
Et godt eksempel på denne «galskapen» føler jeg kom til uttrykk i Bergens Tidende igår fredag 13 februar. Medieviter og teolog Geir Magnus Nyborg hadde et leserinnlegg med tittelen «BT bør feire og beklage«. I innlegget er Nyborg svært skeptisk til BTs mange reportasjer i #asylbarnsaken. Kort fortalt mener Nyborg at høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen med justisminister Anders Anundsen forrige fredag viste at Anundsen gjør en god jobb.
Ja, jeg erkjenner at meninger om eksempelvis Anundsens opptreden under høringen vil variere, alt etter hvem man spør. Men jeg vil likefullt tillate meg å hevde at de som mener at Anundsen gjorde en god figur under høringen ser bort fra fakta i saken. Sånn sett opplever jeg Nyborgs innlegg som smått absurd, og mindre absurd blir det ikke å lese kommentarfeltet under saken. Her er de fleste svært positive til Nyborgs tanker, og noen oppnår likes på over 100 treff!
Hvordan er dette mulig? Hva for et samfunn har vi laget der det å fornekte fakta hylles? Jeg må innrømme at jeg skjems over mine medborgere, men trøster meg med at iallefall 18 personer (i skrivende stund) ser verden slik jeg gjør (jfr 18 likes på min kommentar under Nyborgs kronikk, en kommentar som forøvrig «drukner» i hyllesten av Anundsen fra de fleste kommentarer).
Til mine eventuelle meningsmotstandere: Kommenter innlegget nedenfor og gi beskjed hvor jeg skriver noe uriktig. Alternativt kan dere erkjenne at Nyborg + de fleste kommentarpersonene er uredelige i sin argumentasjon.
———————————————————————————————————————
Mitt svar på debattinnlegget «BT bør feire og beklage»
«Nyborg skriver: ”For meg var problemet i denne saken at det jeg leste ikke stemte med det jeg hørte i høringen”. Dette finner jeg underlig, da jeg satt igjen med motsatt opplevelse etter høringen.
I løpet av vinteren har BT avdekket at lengeværende asylbarn er sendt ut i større omfang enn tidligere. Dette ble bekreftet gjennom høringen. Ja, saksordfører Bård Vegar Solhjell hadde endatil sørget for å beregne statistikker for en rekke ulike år og basert på en rekke ulike definisjoner av ”hva menes med lengeværende barn”?
Videre har BT avdekket at forskriftsendringen om at «lengeværende asylbarn» ikke lenger skal prioriteres, derimot «barn» på generelt vis, ikke har blitt fulgt. Dette ble også bekreftet under høringen, og denne bekreftelsen må sies å være av det mer spektakulære slaget: Både Politidirektoratet og PU forteller under høringen at de ikke fikk med seg endringen overhodet, først da BT begynte å omtale saken ble det kjent for de. DENNE informasjonen – som altså kom under høringen – førte til hastverk for justisministeren i timene før han selv skulle spørres ut. Grunnen var at han allerede hadde sendt en kronikk til flere av landets aviser hvor han skrev om hvordan politiet hadde oppfattet hans signaler om de lengeværende asylbarna: «PU var med andre ord kjent med den endrede prioriteringen og sier selv at de la den til grunn i sitt arbeid».
Men etter at Anundsen omsider forstår realitetene i saken, omskrives overnevnte setning til: «PU burde med andre ord vært kjent med den endrede prioriteringen».
Det Anundsen derimot har vært opptatt av er måltall, og saksordfører Solhjell bemerket at han hadde notert seg justisministerens fokus på måltall på utallige møter gjennom hele 2014. Men i de samme dokumentene stod det ikke ett eneste sted at Anundsen hadde kommentert det faktum at forskriften var endret fra «lengeværende asylbarn» ikke lenger skal prioriteres, til «barn» på generelt vis.
I kronikken til Nyborg fremstår det at Martin Kolberg og Abid Raja ikke klarer å gjennomføre høringen etter komiteens retningslinjer. Mulig det, jeg har ikke kompetanse på hvordan slike høringen skal gjennomføres. Men som tilskuer til dramaet, opplevde jeg at spesielt Raja var god til å stille de riktige og aktuelle spørsmålene for å avdekke fakta i saken. Hver gang representantene til H og Frp skulle stille spørsmål, virket det som om poenget med spørsmålene deres var å vise hvor dyktig statsråden er. Jeg kan jo for så vidt forstå at de gjør dette, all den tid Anundsen er ”deres” mann. Men samtidig burde jo medlemmene av kontroll- og konstitusjonskomiteen hatt såpass integritet at de alle ønsket å få frem fakta, uavhengig av hvem som ble ”grillet”.
I kronikken sin skriver Nyborg videre: ” BT har også laget svære oppslag om en oversettelsesfeil som fikk null betydning for saken. Dette til tross for at en bekymret Martin Kolberg tidligere anså feilen som «meget alvorlig». Mange medier har også gått i rette med opplysninger om returmuligheter som «åpnet seg». Dette fikk en udramatisk forklaring i høringen”.
Ja, det stemmer at den fikk en udramatisk forklaring i høringen. Anundsen forklarte at det dukket opp returmuligheter til Afghanistan i 2014 og at dette brevet om mulig ”returnekt” i november var et slags standardskriv som flere land fikk. Videre ble evt uenigheter ordnet opp i desember. Men nå kan det vise seg at den ”udramatiske forklaringen i høringen” ikke har vært helt sannferdig. For i går kunne vi høre at Afghanistan stanset tvangsretur fra Norge. En kvinne og to barn ble prøvd sendt til Kabul, men er nå returnert til et asylmottak i Nordland.
Konklusjon: Jeg synest V og Krf har all grunn til å være misfornøyde med justisminister Anundsen og ser ikke bort fra at det hele kan ende med mistillitsforslag. Kronikken til Nyborg forstår jeg lite av.»
I usually do not drop a comment, but I read a few