Asylbarnsaken er løst – hva nå?
Så ble det omsider enighet i asylbarnsaken. Avtalen kan leses i sin helhet her, kortversjonen er at ca 60 asylbarn (og deres familier) får anledning til å søke om opphold i Norge på nytt. Avtalen gjelder lengeværende barn i tidsrommet 1. juli 2014 til 18. mars 2015, og lengeværende barn defineres som barn med minst 4 års botid i Norge.
Avtalen er ikke så bra som jeg hadde ønsket (og blogget om her), og jeg synest igrunnen SV gir en grei oppsummering av hva jeg tenker i artikkelen «Asylbarnavtale med vond bismak«. Men med tanke på at alle de tre «store» (H, Frp, AP) ikke har vist noen ambisjoner på vegne av asylbarna, erkjenner jeg at resultatet kanskje er det beste vi realistisk sett kunne ha håpet på. Det betyr samtidig at justisministeren fremdeles får klamre seg til jobben som statsråd, men det får vi tåle hvis det betyr at flere av barna våre kan komme hjem.
Men: Etter et halvt års bitter asylkamp som fullstendig har forsuret samarbeidsklimaet hos de borgerlige, er det tid for å sette ting i perspektiv. Her i Norge er vi mange som er blitt provoserte over utsendelsen av flere hundre asylbarn, og er kun mellomfornøyde i dag når ca 60 får muligheten til å søke påny. På verdensbasis, derimot, «drukner» disse tallene i den grufulle virkeligheten. I denne NRK-artikkelen fra desember, kan vi lese at det nå er mer enn 10 millioner syrere som er flyktninger. Av disse lever 3,8 millioner i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt (mens resten stort sett befinner seg på flukt i eget land). Faktisk er det slik at de syriske flyktningene i Libanon utgjør over 26 % av befolkningen (ifølge Amnesty-rapporten «Left Out in the Cold: Syrian refugees abandoned by the international community«).
Hvordan bidrar Norge for å bekjempe denne ufattelige humanitære tragedien verden er vitne til? Jo, per 1. mars i år har det kommet «hele» 3987 syriske flyktninger. Av disse er det ca 1000 kvoteflyktninger og 3000 asylsøkere. Til sammenligning er tallet hos vårt broderfolk i Sverige nærmere 60.000.
Smak litt på dette: Skjebnen til 60 asylbarn holder på å skape regjeringskrise i Norge (og saken tar et halvt år å løse). Dette skjer samtidig som verden opplever tidenes flyktningekatastrofe med titalls millioner mennesker på flukt. En katastrofe rike Norge knapt erkjenner, skal vi måle utfra hvor få syriske flyktninger vi har tatt imot.
Når jeg tenker gjennom spennvidden i kontrastene i forrige avsnitt, vet jeg igrunnen ikke helt hvor jeg skal begynne….
Da Mads Gilbert åpnet Nordahl Grieg sin Framtidskonferanse 2012 uttalte han: «Vi lever i smørøyet. Vi er den utvalgte 0,1 %’en». (ca 4 min inn i dette klippet). Og så fortsatte Gilbert: «..vi skal bare passe oss så vi ikke drukner i vårt eget smørøye».
Kloke ord av et fantastisk menneske.
