En presidentkandidat uten kunnskap
I kveld ble kontrastenes aften foran tv-skjermen. Først såg jeg en rystende reportasje om forholdene i Syria på CNNs Amanpour, etterfulgt av en god og reflektert diskusjon mellom kveldens programleder Michael Holmes og Jan Egeland (som leder en arbeidsgruppe for å bringe inn nødhjelp til beleirede syrere). Da Egeland under samtalen minte om at det var 20 år siden vi sa «Never again Srebrenica, never again», kom det umiddelbart fra Holmes at «du tenker nå på de 8000 muslimene som ble utsatt for folkemord i Bosnia i 1995».
Kveldens diskusjon på Amanpour ble et godt eksempel på hva som kan skje når to kunnskapsrike mennesker i beste sendetid prøver å analysere samfunnets utfordringer. De kom riktignok ikke til noen konklusjon, annet enn at Egeland for alvor frykter at skjebnen til folket i Syria vil kunne overgå (med negativt fortegn) alt annet i historien. Som tv-seer kunne jeg uansett slå fast at dette hadde vært noenlunde nyttig bruk av min tid foran fjernsynsapparatet, i den forstand at Syria-reportasjen og diskusjonen mellom Egeland og Holmes hadde gitt meg ny innsikt rundt de enorme utfordringene verden møter i Midtøsten.
Men etter Amanpour-sendingen gjorde jeg den tabben å la CNN stå på litt til. Og da ble jeg raskt minnet på hvor ille det kan bli når kunnskap taes ut av konteksten og alt man står igjen med er en farlig demagog som behandler utenrikspolitikk som en fantasy-sjanger hvor du står fritt til å si hva som helst. Her er Donald Trump når han forklarer at Putin ikke kommer til å gå inn i Ukraina. Gud hjelpe oss alle hvis han blir den som sitter med håndtaket på USAs atomvåpenarsenal.
