Fysikerens hjørne

I mitt yrke som lærer skal jeg ikke bare gi elevene en faglig ballast for fremtiden. Jeg skal også bidra til å gjøre de til gagns menneske. Verdier er kontinuerlig på dagsorden på min arbeidsplass ved Nordahl Grieg videregående skole, og jeg opplever at ungdommene våre utvikler seg til flotte mennesker. De er empatiske og omsorgsfulle, i tråd med skolens filosofi om at vi vil hverandre vel. De viser respekt og varme for hverandres tro og legning. De fremstår snille og høflige, men har samtidig også ambisjoner og drømmer for fremtiden. De jobber hardt med skolearbeidet, og ønsker seg selvsagt de beste karakterer. Men de gangene de ikke lykkes viser de respekt for den vurderingen vi lærere gjør, og biter heller tennene sammen for å lykkes bedre neste gang, fremfor å sutre. Disse fine ungdommene våre gjør meg veldig optimistisk på fremtiden!

Men – samtidig er det et gryende mørke der ute som prøver å skygge for denne optimismen. Dette mørket heter Donald Trump – idag innsatt som USAs 45. president.

Den siste tiden har jeg hørt flere forklare hvorfor Trump kan bli en god president, og at vi må gi mannen en sjanse. «Diskuter politikken hans, ikke hva han tvitrer» hører jeg det sies.

Men hvordan kan vi komme utenom hans mange sinnsyke uttalelser de siste årene? Vi snakker om en mann som startet sin presidentkampanje med å fornærme et helt land: «Når Mexico sender sine folk, sender de ikke sine beste. De sender ikke folk som deg og meg, de sender folk som har masse problemer, og de tar problemene sine med seg. De bringer med seg narkotika og kriminalitet«.

Deretter var det muslimene som skulle få det: I en pressemelding ba Trump om innreiseforbud for alle verdens muslimer til USA. Dette fikk Max Boot, rådgiver for Marco Rubio, til å tvitre: «Trump er en fascist«. I en annen twittermelding skrev John Noonan, rådgiver for Jeb Bush: «Tvungen statlig registrering av amerikanske borgere, basert på religiøs identitet, er fascisme. Punktum. Det er ingenting annet man kan kalle det«.

Så var det kvinnenes tur: I et intervju med TV-kanalen MCNBC den 30. mars ifjor, hevdet Trump at kvinner som tar abort må få en eller annen form for straff. Selv har han gjennom den berømte Pussygate vist frem for hele verden at han kan gjøre som han vil.

Men Trump har ikke nøyet seg bare med å hetse de store gruppene. I dette videoklippet ser vi hvordan han velger å parodiere en journalist (Serge Kovaleski) fra New York Times som lider av sykdommen AMC. Talen til Meryl Streep på årets Golden Globe sier alt om hvor usmakelig Trumps mobbing var.

Fox-journalist Megyn Kelly fikk også gjennomgå etter en presidentkandidatdebatt: «Du kunne se at det kom blod ut av øynene hennes. Blod kom ut av hennes «wherever»«.

Det kanskje mest absurde eksempelet fikk vi imidlertid i etterkant av demokratenes landsmøte i sommer, der foreldrene til en avdød amerikansk muslimsk soldat rettet følgende kritikk mot Trump fra talerstolen: «Har du noensinne vært på æresgravlunden i Arlington? Gå og se på gravene til de modige patriotene som døde mens de forsvarte USA – du vil se alle religioner, kjønn og etnisiteter. Du har ikke ofret noe eller noen«. I stedet for å gjøre det eneste logiske og ærefulle, nemlig å akseptere kritikk fra en Gold Star familie og heller fokusere videre på valgkampen, valgte Trump i kjent stil å slå tilbake: «Jeg synes at jeg har ofret mye. Jeg har jobbet veldig, veldig hardt. Jeg har skapt tusenvis av jobber, titusenvis av jobber, bygget store strukturer… Jeg har hatt enorm suksess«.

Jeg tenker at hvis Trump bare MÅ slå tilbake mot en Gold Star familie, hva skjer den dagen han tirres av Kina eller Putin?

Listen over Trumps galskap tar igrunnen aldri slutt:

• Han er en notorisk løgner, som blant annet har hevdet at tusener av muslimer i Jersey City utenfor New York brøt ut i jubel da flyene krasjet i World Trade Center. Selv om alle seriøse medier har avvist dette, står Trump på sitt.
• Han har i mange år påstått at Obama er født i Kenya og derfor ikke har noen rett til å være president. Noen vil kalle dette mobbing, andre føler at rasismeordet er mer på sin plass med tanke på Obamas rolle som den første svarte presidenten. I en valgkampdebatt i høst antydet Hillary Clinton at Obama hadde tatt seg langt mer nær av Trumps mobbing enn hva han selv har gitt uttrykk for.
• Under en episk pressekonferanse i sommer ba Trump Russland om å hacke demokratene.
• Tidligere presidentkandidat John McCain var krigsfange i Vietnam i 6 år, og sees på som en krigshelt av både demokrater og republikanere. Men ikke av Trump: «Han er ingen krigshelt.Jeg liker mennesker som ikke ble fanget«. Denne måten som Trump vanærer McCain på, står i stor kontrast til den ærefulle måten McCain omtalte Obama på under valgkampen deres i 2008.
• Under et valgkampmøte hintet Trump om våpenbruk mot Hillary
• Ifølge Trump er Obama grunnleggeren av IS. Medgrunnlegger er Hillary.
• Og for oss som drømmer omå gjøre noe med klimatrusselen, mener Trump følgende: «Konseptet global oppvarming ble laget av og for Kina for å hindre amerikansk industri fra å være konkurransedyktig«

Gjennom de siste årene har Trump sagt og gjort så mye sinnsykt at man etterhvert blir immun mot nye ting fra den fronten. Men kanskje det mest ekstreme eksempelet dukket opp under den siste presidentdebatten i høst, da Trump ikke ville svare på om han ville godta et eventuelt valgnederlag. Det var et helt utrolig øyeblikk: En presidentkandidat i «land of the free» stiller spørsmål ved bærebjelken i demokratiet – en fredelig maktovertakelse etter valg. Bare det utspillet alene burde diskvalifisert Trump fra å kunne bli President.

Men som kjent har ikke noe prellet av finansmannen fra the big Apple. I dag fredag 20. januar ble han innsatt som USAs 45. president, og jeg begynner å forstå at det hele ikke lenger er en vond drøm men dessverre nitrist realitet.

Noen vil påpeke at vi må vente og se. Hva om Trump lykkes med å gjøre America Great Again? Jeg har to kommentarer til dette.

For det første: Selv om Trump skulle klare å skape flere arbeidsplasser til folk, og bidra til økonomisk fremgang, så forsvinner ikke all mobbingen han har drevet med non-stop siden han varslet sitt kandidatur som president. Måten Trump har hetset muslimer, kvinner, fargede, funksjonshemmede og ikke minst enkeltmennesker på, er svært opprørende. I tillegg har han sagt en rekke uakseptable ting, som at Russland bør hacke demokratene. Trump er kort og godt ikke kvalifisert som president. Likevel er han blitt det, og hvilket signal sender ikke det til den kommende generasjon ungdommer som skal ta over verden i fremtiden: Tramp ned alle på din vei, sleng ut med fornærmelser og løgner, og du kan lykkes!

Jeg har bodd flere år i USA og er svært glad i landet. Den siste tiden har imidlertid meldinger fra venner i USA gjort meg nedstemt: Det fortelles at motsetningene mellom folk har økt dramatisk, og at mange tidligere venner er blitt bitre fiender: Enten er du med Trump eller ikke. Denne uforsonende linjen kom klart til uttrykk i dagens innsettelsestale. Som VG skriver nå ikveld: «Alle som trodde at Donald Trump ville rekke ut en hånd, mane til forsoning og samle et splittet USA, tok helt feil. Der tidligere presidenter bruker den høytidelige innsettelsesseremonien til å slå en høyere himmel over landet de skal lede, fridde Trump til menneskenes dypeste og dystreste instinkter«.

For det andre: Hvorfor skal vi egentlig tro at Trump ønsker å gjøre America Great Again? I hele sitt lange liv har mannen svindlet og saksøkt alle og enhver. Han har nektet å vise selvangivelsen (som den første presidenten på mange tiår), og skal visstnok ikke ha betalt skatt siden 1995. Trump har i hele sitt liv kun vært opptatt av Trump. Hvorfor skulle dette endre seg etter at mannen har nådd pensjonistalder?

Nå meldes det forøvrig i media at en knapp time etter innsettelsen av Donald Trump, er informasjon om menneskeskapte klimaendringer forsvunnet fra hjemmesiden til det hvite hus.

På facebook leser jeg følgende melding fra en kar ved navn Ian Kennedy: «For the record, as an American I’m physically numb. This will be worse than Reagan. We will set back equal rights, scientific advancement, environmentalism, pragmatic thinking, fiscal safety, and more that I can’t think of now by 30 years. I’m numb«.

Jeg erkjenner at marerittet er blitt virkelighet, men tenker også at det beste vi kan gjøre er å stå enda mer opp for de verdiene som vi er så stolte av i samfunnet i dag. Når Trump vil snakke nedsettende om muslimer i fremtiden, skal jeg minne elevene mine på Nordahl Grieg videregående skole om verdien av at alle har frihet til å utøve sin egen tro. Når Trump kommer til å klå på damene, blir temaet i klasserommet likestilling. Når Trump vanærer enkeltmennesker som krigshelten John McCain skal vi snakke om å vise respekt for andre. For å si det med Michelle Obama sine uforglemmelige ord: «When they go low, we go high»!

Og fikk du aldri med deg den tidligere førstedamens legendariske tale etter Pussygate, så ta en titt her – denne er magisk!