Hva har Russland på Trump?
En av de beste tv-seriene de siste årene er spiondramaet The Americans, som tar oss med tilbake til gufset fra den kalde krigen på 1980-tallet. Vi blir kjent med Elisabeth og Phillip Jennings, som bor sammen med sine to barn i en forstad til Washington D.C. Elisabeth og Phillip er et tilsynelatende helt vanlig amerikansk par, men sannheten er en annen: De heter i virkeligheten Nadezhda og Mischa, og er to sovjetiske spioner som jobber for KGB-direktorat S.
Et Russland på vei oppover
Etter Sovjetunionens fall og revolusjonene i Øst-Europa tok verden et midlertidig farvel med den kalde krigen på begynnelsen av 90-tallet. Men det siste tiåret har Putins Russland begynt å markere seg for alvor påny. Siden annekteringen av Krim i 2014 har Russland gradvis blitt møtt med økende fordømmelse og sanksjoner fra Europa og verden for øvrig, og i sin siste trusselvurdering fra 1. februar dette året uttrykte PST økt bekymring for russisk etterretning i Norge.
Den Putinvennlige Trump-administrasjonen
I en verden hvor Russland fremstår stadig mer bøllete og aggressivt, er det påfallende å se hvor Putinvennlig den nye Trump-administrasjonen i USA er. Det begynte i grunnen med den vannvittige pressekonferansen fra 27. juli i fjor, hvor Trump faktisk ba Russland om å hacke Hillary Clinton sine eposter. Siden den gang har det ikke kommet noe negativt om Russland fra Trumps munn, og da den nye presidenten nylig deltok på Fox News (6. februar) toppet det hele seg: Programleder Bill O’Reilly sier at «Putin er en morder», hvorpå Trump velger å svare: «Tror du vårt land er så uskyldig?
Det er selvsagt fint at verdens ledere og nasjoner har gode relasjoner. Men hvordan kan det ha seg at Trump, som ikke går av veien for å krangle eller snakke nedsettende om omtrent alle og enhver, forholder seg så trofast til USAs arvefiende Russland? Kan det være at Russland har noe på Trump?
Er Trump briljant?
Etter å ha fulgt den amerikanske valgkampen tett høsten 2016, gikk jeg delvis i dvale etter sjokkresultatet 8. november. Men etter at Trump ble innsatt som USAs 45. president den 20. januar dette året, har jeg prøvd å følge mer med på hva som skjer. Utfra antall Trump-relaterte poster på min facebook den siste måneden er det nok noen som mener jeg har vært i overkant interessert i politikken til vår viktigste allierte. Det siste stemmer nok, men det har også gjort at jeg begynner å se et mønster i galskapen som tidvis presenteres. Dette mønsteret handler om at nivået på galskap øker i takt med nyhetsrapporter som forteller om en kobling mellom Trump-administrasjonen og Russland. Jeg begynner å forstå at Trump ikke er den tullingen jeg lenge har mistenkt han for å være. I stedet er det mye som tyder på at Trump er en særdeles briljant mediestrateg som vet hvordan han skal endre nyhetsbildet når det er nødvendig. For som jeg vil vise senere i dette innlegget, gjør Trump vannvittige ting når søkelyset kommer på koblingen Trump-Russland.
Men hva er det med denne mulige Russland-koblingen som er så farlig for Trump?
Samarbeid mellom Russland/Wikileaks og Trump under valgkampen?
Flere medier har hevdet at det har vært kontakt mellom Trump-administrasjonen og Russland under valgkampen. Kan det tenkes at Russland/Wikileaks fikk tilgang på demokratenes eposter, og deretter samkjørte publiseringer av dokumenter med Trump-kampanjen? Dette er en teori som Malcolm Nance skriver om i boken «The Plot to Hack America: How Putin’s Cyberspies and WikiLeaks Tried to Steal the 2016 Election«. Nance har en lang karriere bak seg innen nasjonal sikkerhet og antiterror, og har vært hyppig brukt som politisk analytiker av verdens fremste medier som BBC, CNN, Fox News, Al Jazeera, ZDF Frontier 21, France 24, TV 5 osv… I dette klippet fra «Real Time with Bill Maher» fra 17 februar forteller Nance om denne mulige koblingen mellom Russland/Wikileaks og Trump-administrasjonen.
Sitter Russland på sensitiv informasjon om Trump?
En annen teori er at Russland sitter på informasjon om Trump som er skadelig for presidenten. Hva dette eventuelt kan være gjenstår å se, men poenget her er at man kan hevde at Trump ikke styrer landet utfra hva som er best for USA.
Trump for riksrett?
Felles for begge disse teoriene er at Trump neppe kan unngå riksrett. Enten avsløres det at hans valgkampanje har samarbeidet med Russland for å vinne det amerikanske valget, eller så kommer det for en dag at Trump er i en posisjon som gjør at han presses til å prioritere russiske interesser. Ingen av alternativene bør være spiselige for minst 2/3 av senatorene i Senatet.
Hva om det kun er rykter?
Hvis vi imidlertid tenker oss at Russland-ryktene ikke er noe annet enn nettopp rykter, har ikke Trump noe å være redd for. Så da vil det kanskje være mest logisk å tenke seg at han lar mediene holde på med sitt. Han vet at de ikke vil finne noe, rett og slett fordi det ikke finnes noe, og vet at hvis mediene forfølger Russland-sporet slipper Trump at de bruker ressursene sine på en av de mange andre sakene det kanskje er mer hold i. Som eksempelvis de mange rapportene om overgrep mot kvinner som dominerte nyhetsbildet i USA etter den famøse videoen dukket opp.
Men hvis Trump vet at det er hold i Russland-ryktene, vil han trolig gjøre alt for å stanse fokuset på dette. En slik tankegang kan kanskje forklare den uforklarlige starten på presidentperioden, hvor Trump og hans talsmann, Sean Spicer, hevdet at innsettelsesseremonien hadde rekordmange tilskuere.
Dette forstod alle var fullstendig galt, men kanskje Trump gjorde det med en baktanke… Ikke noe Russland-relatert denne gangen, men derimot for å få vekk fokuset på den enorme kvinnemarsjen som fant sted samme helg?
Episode 1: Russland med sensitivt materiale om Trump
Allerede før innsettelsen startet Russland-bråket: 10. januar dette året kunne mediene fortelle om et møte mellom Trump og USAs øverste etteretningssjefer, der den påtroppende presidenten blir informert om at Russland sitter på sensitiv informasjon om han. Trump skal visstnok ha fått et sammendrag av påstander som stammer fra en privat etterretningsrapport. Det eneste mediet som presenterer selve rapporten er Buzzfeed, og litt nede på denne siden kan du lese om påstander som omhandler bl.a. Trump og prostituerte.
De andre mediene valgte å være langt mer forsiktige enn Buzzfeed, og nøyet seg med å skrive at det finnes en rapport med sensitivt materiale som Trump skal ha fått fra etterretningen. Hvordan reagerte Trump? Jo, først ble det tvitret som aldri før: (Nb: Klikk på twittermeldingene for større bilde)
Deretter var det dags for pressekonferanse, hvor Trump maktet å skifte fokus ved å nekte å svare på spørsmål fra CNN. Påstanden fra Trump nå var at CNN hadde skrevet om de mange påstandene i rapporten, noe kun Buzzfeed hadde gjort. Så vi endte opp med en håpløs diskusjon om hvem som hadde sagt hva – håpløs i den forstand at alle visste at CNN ikke hadde gjort noe uetisk, men med å diskutere spørsmålet ble det mindre fokus på den egentlige saken, nemlig at Russland skal sitte på sensitiv informasjon om Trump. Og Trump tvitrer gladelig videre:
Som sagt: Med å anklage CNN for å være uetisk, bidrar Trump til at man bruker tid på å forsvare seg fremfor å undersøke den egentlige saken. Et godt eksempel er denne seansen mellom CNNs Anderson Cooper og Trumps rådgiver Kellyanne Conway.
Episode 2: Flynn trekker seg
Vi hopper så litt frem i tid – nærmere bestemt til den 13. februar. Denne dagen ble det klart at Trumps sin nasjonale sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn, trekker seg. Bakgrunnen var som følger: I slutten av desember konkluderte daværende President Obama at Russland står bak hackingen av demokratene i høst, og han utviser 35 russiske diplomater. Man skulle tro at Putin ville respondere på lignende vis, men dengang ei – Putin svarer dagen etterpå på «diplomatisk» vis: «Vi vil ikke lage problemer for amerikanske diplomater. Vi kommer ikke til å utvise noen«. Det viser seg at Putins reaksjon kanskje kan forklares ved at Flynn – samme dag som Obama utviste diplomatene – ringte den russiske ambassadøren i USA. I tidligere forklaringer til blant annet visepresident Mike Pence hevdet Flynn at samtalen med den russiske ambassadøren kun var for å si «hei». Men ifølge ryktene skal den amerikanske etterretningen ha avlyttet Flynns telefonsamtale. Denne avlyttingen avdekket at Flynn gjorde mer enn bare å si «hei», han lovet også den russiske ambassadøren å ordne opp i disse Obamautvisningene så fort det lot seg gjøre. Da visepresident Pence forstod at Flynn hadde løyet til han, ble naturlig nok veien ut døren kort.
Etter Flynns avgang var igjen momentumet i nyhetsverdenen på koblingen Russland-Trump, noe som – ikke overraskende – førte til drøssevis av twittermeldinger av den mer tvilsomme sorten:
Og så – den 16. februar – kommer tidenes pressekonferanse hvor Trump raljerer med pressen i ett og alt. I etterkant omtaler CNNs Jake Tapper pressekonferansen som «sinnsforvirret». Jeg konstaterer at Trump påny har klart å endre fokus fra Russland til noe annet – i dette tilfellet seg selv.
Episode 3: Ulovlig kontakt mellom det hvite hus og FBI
Like før denne helgen skjedde det så igjen: En nyhetssak om Russland dukket opp, med påfølgende tvitringer og galskap. Først om saken, som er alvorlig nok: Det ble rapportert at Trumps stabsjef Reince Priebus har bedt FBI gå ut offentlig og renvaske presidentens stab etter medierapporter om kontakt med russisk etterretning. FBI har heldigvis nektet, og for ordens skyld: Det er høyst ulovlig av det hvite hus å involvere seg på denne måten i en pågående FBI etterforskning. Hva gjør Trump? Jo, først er det duket for en rekke tweets:
Og deretter kom det en nytt sensasjonelt stunt fra Trump-administrasjonen: Man bestemte seg for å stenge en rekke medier ute fra den daglige pressebriefingen. Dette inkluderte medier som CNN, New York Times, Buzzfeed, Daily Mail, LA Times og Politico. Blant mediene som fikk bli med inn var blant annet Breitbart, One America News Network, Washington Times, Fox News, ABC og NBC News. AP og Time fikk også invitasjon, men de takket prisverdig nei pga at noen medier var utelukket.
Å stenge medier ute på denne måten er helt vannvittig, og derfor en tilsynelatende strategi for å endre mediers fokus. Heldigvis begynner mediene nå å lære, og i det populære nyhetsprogrammet til Anderson Cooper på CNN denne helgen var utestengelsen ikke toppsaken. Derimot forble fokus nyheten om hvordan det hvite hus har prøvd å påvirke FBI under en pågående etterforskning. Veldig betryggende – og jeg venter spent på øyeblikket når en gravende journalist finner linken mellom finansmannen bak «The art of the deal» og en 64-åring fra Leningrad. Kanskje nøkkelen ligger i de berømmelige skattepapirene som Trump fremdeles nekter å vise frem?
