Vend i tide kjære HFK, det er ingen skam å snu!
Våren 2014 innfører Hordaland fylkeskommune – som den eneste i landet – en permanent ordning med anonym retting av den siste prøven før eksamen. Trynefaktoren skal vekk. For i Bergens Tidende i høst (20/09) kunne Dan Femoen fra Høyre fortelle følgende: «I en undersøkelse gjort av Elevorganisasjonen sier 63 prosent av elevene at de føler at de har opplevd trynefaktor. Syv av 10 elever ønsker anonyme prøver, og når elever i skolen mener de har blitt utsatt for forskjellsbehandling, er det politikernes jobb som skoleeier å lytte til dem».
Kan dette virkelig stemme? Har 63 % av alle elevene våre opplevd trynefaktor? I så fall bør hele Skole-Norge samles til umiddelbart krisemøte.
«Heldigvis» viser det seg at elevorganisasjonens undersøkelse lider av et problem. Nemlig mangel på respondenter. Kun 64 elever har deltatt i undersøkelsen. Jeg håper ikke det er tilsvarende typer undersøkelser som får politikere til å ta beslutninger på andre områder i samfunnslivet.
På Nordahl Grieg videregående har vi testet ut anonym retting. Våren 2013 fikk 180 elever rettet den siste prøven i engelsk anonymt av en annen lærer. Erfaringen hos både lærere og elever var negativ. Lærerne fikk merarbeid, da de erkjente at de – i tillegg til å rette kollegaens prøver – også var nødt til å lese gjennom sine egne elevers besvarelser. Hvordan skulle man ellers kunne veilede elevene best mulig foran eksamen. Og for elevene var det uheldig å få vurdert sin besvarelse uten at denne ble satt i sin rette sammenheng. Ta for eksempel en svak elev. Hvis han/hun omsider lykkes med noe som lenge har vært et problem, vil elevens egen faglærer kunne fokusere på dette. Det kan gi eleven den nødvendige selvtillit for å lykkes best mulig på eksamen. Alternativt vil en anonym retting kun bety masse røde streker. Misnøyen på Nordahl Grieg vgs om anonym retting kunne man lese om i Bergens Tidende den 20/09-13.
Noen dager senere var det U.Pihl vgs sin tur til å være negative til anonym retting. I Bergensmagasinet kunne vi blant annet lese at 26 av 27 elever i klasse 3E er imot anonym retting.
Men selv om de fleste tilsynelatende er imot anonym retting, preller det av hos våre folkevalgte politikere. For som Dan Femoen minner oss på (NRK): «– Elevorganisasjonen har hatt ei undersøking der 6 av 10 elevar seier at trynefaktoren har hatt innverknad». Jeg konstaterer at de har fått en enorm makt, disse 64 elevene som deltok i undersøkelsen.
Mer Femoen: «– Det er viktig fordi elevane føler dei får ein objektiv, kvalitetssikra og ikkje minst ein rettferdig karakter. Som ikkje er basert på trynefaktoren som mange opplever».
Igjen denne trynefaktoren. Kan det virkelig stemme? Er «trynefaktor» et reelt problem?
Nei. Ikke ifølge erfaringer fra et prøveprosjekt i Møre og Romsdal. På Utdanningsnytt sine nettsider kan vi lese at en evalueringsrapport sier følgende: «Alle skolene melder at det ikke er signifikante avvik mellom anonym retting og ordinære prøvesituasjoner. Rapporten sier at det ikke er noe som tyder på at vurdering og karaktersetting ikke blir gjennomført på en profesjonell og rettferdig måte.» Videre slår rapporten fast at «skolene brukte ekstra tid på å administrere ordningen med anonym retting»
Jeg mener en ordning med anonym retting er ødeleggende av flere grunner. For det første får vi lærere mindre tid til å veilede elevene før eksamen. Videre innebærer anonym retting en dyp mistillit til lærerstanden. Og når erfaringer de siste årene med anonym retting forteller at dette ikke har noe for seg, oppleves det smått uvirkelig at Hordaland fylkeskommune ønsker å innføre dette.
I blogginnlegget «Nei til anonym retting» redegjør jeg mer i detalj hvorfor anonym retting er uheldig.
Inntil videre har jeg kun en kort beskjed til Hordaland Fylkeskommune: «Vend i tide, det er ingen skam å snu (fjellvettregel nr 8).
Viktig og bra! Jeg har selv vært utsatt for trynefaktor behandling og forskjellsbehandling av spesielt norsklærer, som hadde sine utvalgte favoritter i klassen. Jeg hadde alltid hatt høye karakterer i norsk i ungdomsskolen, men da jeg kom på gymnaset ble det værre. Det som skjedde var at de hun hele tiden ga seksere mens f.eks. meg 3-4 og tiden kom til eksamen med andre sensorer, var at jeg fikk den beste karakteren i klassen av sensor som ikke kjente meg, mes «sekserne» havnet under min på rundt 4. Da jeg klaget på en norsk karakter i snitt i etterkant på vitnemål av læreren, fikk jeg beskjed fra henne om at jeg kunne få ta et poeng fra min muntlig karakter og setter den på hvilken av de andre norsk karakteren jeg ville. Slike ting gjør at jeg er meget for innføring av anonym behandling. Lærere har altfor lett for å forskjellsbehandle. og det er uprofesjonelt.