Bloggnorge.com // Fysikerens hjørne
Start blogg

Fysikerens hjørne

av Arve Aksnes

31
juli 2016
Kategori: Fremtiden, Politikk | 0 kommentarer » - kl. 01:49

Den amerikanske valgkampen er i full gang. De siste ukene har landets to store partier holdt sine tradisjonsrike landsmøter og nominert Donald Trump (republikanerne) og Hillary Clinton (demokratene) som sine respektive presidentkandidater. I tillegg stiller også Gary Johnson (Det libertarianske parti) og Jill Stein (Green Party), men det er ikke noe som tilsier at disse to sistnevnte vil blande seg inn i kampen om å bli USAs 45 president. Så slaget står mellom Trump og Clinton, to maktmennesker som i en rekke målinger det siste året har skoret rekordhøyt når det gjelder å være upopulære hos de amerikanske velgerne.

Fremdeles jevn valgkamp

For øyeblikket er stillingen nokså jevn. I etterkant av republikanernes landsmøte (Cleveland, Ohio, 18.-21. juli) kunne vi høre at meningsmålingene gav Trump en oppslutning på 48 %, mens Clinton fikk 45 %. Men nå like etter demokratenes landsmøte (Philadelphia, Pennsylvania, 25.-28. juli) meldte Reuters at Clinton leder med 6 prosentpoeng. Trolig vil kandidatene veksle mellom å lede fremover, alt etter hvem som klarer å sette dagsorden. Men personlig har jeg likefullt et håp om at denne vekslingen mellom hvem som leder etter hvert vil erstattes av overlegne meningsmålinger i favør Hillary. For hun vil kunne bli en strålende president for både USA og resten av verden, mens en Trumpseier kun betyr kaos og triste tider.

Hillary vil bli en strålende president

De som lurer på hvorfor jeg mener Hillary vil bli en så god president, kan jo begynne med å se på hva hun har gjort med livet sitt. I alle år har Hillary jobbet utrettelig for de svake i samfunnet, og hun har hatt et spesielt fokus på barn og kvinners rettigheter.

Her er en oversikt over noe av det som Hillary har oppnådd. Spesielt merker jeg meg følgende avsnitt, som jeg tenker forteller mye om hvilken flott person Hillary er:

«After law school, Hillary could have taken a high-paying job in Washington or New York. But instead, she went to work for the Children’s Defense Fund. She went door-to-door in New Bedford, Massachusetts, gathering stories about the lack of schooling for children with disabilities. These testimonials contributed to the passage of historic legislation that required the state to provide quality education for students with disabilities«.

Under demokratenes landsmøte for noen uker siden var det mange titalls personer som kom med sterke vitnesbyrd om hvordan Hillary hadde stått på for de når livet hadde vært som hardest. Se for eksempel denne med Lauren Manning, overlevende etter 9/11. Delegatene ble også presentert en gripende 12-minutters film om Hillary med fabelaktige Morgan Freeman som forteller – denne anbefales!

Man kan jo lure på hvorfor Hillary er så upopulær hos dagens velgere når hun tilsynelatende står sånn på for andre medmennesker. I denne artikkelen fra New York Times fra 24. mai dette året, prøver kommentator David Brooks å finne ut hva problemet er. Og da peker han på noen interessante aspekter: For det første er ikke Hillary en person som virker veldig komfortabel med å avdekke for mange av sine private sider. Mens vi f.eks kjenner til Obama sin lidenskap for basket, tenker vi stort sett «jobb» og «politikk» når vi skal beskrive Hillary. Så det at velgerne ikke helt slipper inn til Hillary, kan være en utfordring når det gjelder å like henne. Men; samtidig er det slik at Hillary var ganske populær for bare noen få år siden. Som utenriksminister for Obama i perioden 2009-2013 var hun godt likt av 66 % av amerikanerne. Så sent som mars 2015 var hun likt av 50 % og mislikt av 39 %. Men det siste året har altså mistilliten skutt i været og ligger nå mellom 50 og 60 %.

Hvorfor så upopulær?

En av forklaringene på upopulariteten skyldes Hillarys forhold til Wall Street. I en tøff nominasjonsvalgkamp sørget motstander Bernie Sanders gjentatte ganger å påpeke at mens millioner av amerikanere mistet jobbene sine under finanskrisen på grunn av Wall Street sin grådighet, valgte Hillary å bistå og hjelpe pengemakten. Ifølge Center for Responsive Politics toppet i mai dette året finanssektoren Clintons donasjonsliste. Gjennom hennes mangeårige politiske karriere skal Hillary ha mottatt flere hundre millioner i donasjoner fra Wall Street.

Den såkalte epostskandalen fra tiden som utenriksminister har også skadet Hillary sitt omdømme. Kort fortalt handler denne om at Hillary brukte en privat epostadresse og hjemmeserver når hun var Obamas utenriksminister. Ifølge Hillary ble det aldri sendt noe hemmeligstemplet informasjon via denne epostkontoen, men etter å ha vurdert 30.000 eposter konstaterte FBI i sommer at 110 av disse inneholdt hemmeligstemplet informasjon. FBI-direktør James Comey sa under en pressekonferanse at Hillary Clinton hadde opptrådt «ekstremt uforsiktig» men konkluderte at det ikke var grunnlag for noen siktelse.

Det som har «løftet» overnevnte epostskandale til større høyder, er at den ble avdekket i forbindelse med etterforskningen av Benghazi-angrepet i Libya i 2012, der fire amerikanere ble drept i et angrep mot det amerikanske konsulatet. Det finnes ingen beviser for at Hillary hadde informasjon som tilsier at hun burde avverget angrepet, men kritikere har spekulert i at hun har slettet eposter for å skjule at hun burde gjort noe.

Og som ikke dette var nok; i forkant av demokratenes landsmøte denne sommeren oppstod det enda en epostskandale – nå i regi av Wikileaks. 19.000 eposter ble lekket, og disse avdekket at ledelsen i Demokratenes nasjonalkomite (DNC) ikke har opptrådd nøytralt under nominasjonskampen. I stedet har de prøvd å aktivt undergrave Bernie Sanders sin kampanje, for å sikre seier til Hillary.

Denne siste Wikileaks-avsløringen ser ikke bra ut, og førte da også umiddelbart til avgangen for Debbie Wasserman Schultz, leder for Demokratenes nasjonalkomite. Men så langt er det heldigvis ikke noe som tyder på at Hillary har hatt en rolle i dette spillet. Når det gjelder sin egen private epostskandale, har nærmere etterforskning vist at Hillary ikke har vært alene om å utvise dårlig skjønn; hennes forgjengere som utenriksminister Colin Powell og Condoleezza Rice brukte også private kontoer for klassifisert materiale.

Når det gjelder Hillary sin nære forbindelse til finanseliten på Wall Street er det ikke vanskelig å se det problematiske i at hun har mottatt flere hundre millioner for å drive valgkamp fra de samme menneskene som brakte mange millioner amerikanere ut av jobbene sine. Men hvis vi erstatter en naiv tilnærming med en solid dose realisme, vil de fleste erkjenne at den eneste veien til presidentvervet går via pengemakten. Så Hillary har ikke gjort annet enn hva andre aktuelle kandidater har gjort før henne, hun har samarbeidet tett med Wall Street og plassert seg i en posisjon hvor hun kan bli USAs 45 president. Noen ganger tenker jeg at Wall Street-kritikken mot Hillary aldri hadde fått en slik slagside om hun hadde vært en mann. Men den slags spekulasjoner får vi eventuelt se på i en annen bloggpost.

Hvis Bernie Sanders hadde vunnet…

Bernie Sanders-tilhengere vil nå muligens argumentere med at Sanders holdt på å vinne demokratenes nominasjonskamp uten noen kobling til Wall Street. Men jeg tror at en Sanders-seier ville betydd et solid momentum for Trump, og dermed det verst tenkelige utfall under valget den 8. november. Med Hillary som demokratenes presidentkandidat mot uberegnelige Trump har vi istedet fått en situasjon hvor en rekke republikanere og uavhengige velgere støtter demokratene. Se for eksempel denne talen av republikaner Doug Elmets, tidligere taleskriver for Ronald Reagan, som i år skal stemme på Hillary.

Få negative saker

Alt i alt tenker jeg at det igrunnen er bemerkelsesverdig hvor få negative saker som hefter ved Hillary. Hun har tross alt vært i rampelyset i mange tiår.  I perioden 1993-2001 var hun USAs førstedame, og deretter ble hun senator fra New York de 8 neste årene. Så var det duket for 4 år som utenriksminister i Obama sin historiske regjering, før hun etter eget ønske gikk av i 2013 (for å berede grunnen til å bli USAs neste president).

Demokratene med fremtidsrettet plattform

Den demokratiske plattformen hun går til valg på er blitt omtalt som den mest fremtidsrettede og progressive plattformen i demokratenes historie (blant annet takket være den tøffe kampen mot Bernie Sanders), og noen highlights finner dere her.

For alle som er opptatt av klimaendringer og ønsker et snarlig grønt skifte må det være fantastisk å lese under punkt 2: «We will not only meet the goals we set in Paris, we will seek to exceed them and push other countries to do the same

For nærmere detaljer om hva demokratene og Hillary ønsker å gjøre innen økonomi, jobber, utdanning, miljø, helse, kriminalitet og nasjonal sikkerhet, så kan dere finne mye informasjon her.

Republikanernes partiprogram og Donald Trump

Jeg skrev innledningsvis at Hillary «vil kunne bli en strålende president for både USA og resten av verden, mens en Trumpseier kun betyr kaos og triste tider». La meg begrunne siste del av setningen, og da kan vi jo like godt begynne med det uhyggelige partiprogrammet til republikanerne. Følgende oppsummering har jeg hentet fra en Dagbladet-artikkel den 20. juli dette året som hadde overskriften: «Det mest ekstreme partiprogrammet vi kan huske«:

  • Partiet avviser å gå med på den globale klimaavtalen fra Paris. De omtaler også kull som en «rein» energikilde.
  • Partiet støtter eksplisitt såkalt omvendingsterapi av homofile og lesbiske barn.
  • Partiet kommer med ny skarp motstand mot homoekteskap.
  • Programmet omtaler pornografi på internett som en «offentlig helsekrise».
  • I det forrige programmet fra 2012 tok partiet til orde for en tostatsløsning for Israel og Palestina. I år tar programmet til orde for «et udelt Jerusalem», og det inneholder ingen referanser til en tostatsløsning.
  • Republikanerne vil at delstatsforsamlinger skal tilby bibelstudier som et valgfag i offentlige videregående skoler.
  • Programmet ber folkevalgte om å bruke religion som en guide når de vedtar lover. «Menneskeskapte lover må være i samsvar med naturlige rettigheter gitt av Gud», heter det.
  • Også tidligere har partiet vært sterke motstandere av selvbestemt abort. Nå snakker de imidlertid ikke lenger om «aborterte fostere», men om «aborterte barn», og framstår på den måten enda krassere. Abort skal dessuten være forbudt også i situasjoner med voldtekt.
  • Programmet avviser blankt alt som lukter av strengere våpenkontroll

Denne galskapen av et partiprogram skal videre ledes av Donald Trump, en mann som hele tiden mobber de han ikke liker. Hver gang Trump sender ut en tweet om Hillary skriver han konsekvent «Crooked Hillary». Under republikanerens nominasjonskamp gikk det i «Lyin’ Ted», «Low energy Jeb Bush» osv.. Er dette en mann som skal være USAs ansikt utad? Under sin tale på demokratenes landsmøte, fremhevet dagens førstedame Michelle Obama nettopp viktigheten av at de som leder landet fremstår som gode rollemodeller for barn og unge. Hva er best? En ekte sliter som Hillary som i kraft av presidentrollen forteller alle små jenter at også de kan bli sjef for landet, det er ikke bare guttene som gjelder lenger? Eller en bølle som Trump, som spytter på alt som er flott med USA?

Jeg har selv hatt gleden av å bo flere år i dette fantastiske landet, og tanken på at Trump kan bli president er uutholdelig. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som tenker slik, for like før sommeren ble det kjent at TV2-profilen Davy Wathne snur ryggen til sitt amerikanske statsborgerskap på grunn av Trump.

Galskapen til Trump

Galskapen til Trump kjenner ingen grenser, så jeg kunne kommet med utallige eksempler på hvorfor mannen er totalt uegnet som president. Jeg nøyer meg med følgende klipp:

Trump inviting Russia to hack Hillary Clinton is «almost treasonous»
Ex-CIA Head Leon Panetta after Trumps encourages Russia to hack into Clinton’s email system
10 Horrible Insults From Donald Trump
Donald Trump, The Liar
The Daily Show – Donald Trump’s Shady Ties to Russia
The Daily Show – Donald Trump’s Racist Tweet Problem
Donald Trump and the art of the lie
Donald Trump is a pathological liar

Stephen Colbert har sin egen herlige greie om vannvittige Trump-uttalelser (fra nominasjonskampen): Destroys Donald Trump. Merk spesielt det som sies etter 3 min og 32 sekunder – det er av en slik karakter at jeg ikke orker å skrive om det her.

For å oppsummere:

Gjennom et langt liv har Hillary Clinton vist seg som en bemerkelsesverdig dyktig politiker, med spesielt fokus på barn og kvinners rettigheter. Etter 8 år som førstedame og 4 år som utenriksminister for Obama (+ 8 år som senator for New York) er Hillary tidenes mest kvalifiserte kandidat som president. Hun har tidligere vært populær blant folket, men har slitt de siste årene nå som presidentkampen har tatt seg opp. Hennes epostskandale og nære forbindelse til Wall Street har gjort henne mindre populær hos folk, men da er det viktig å minne om at hun har vært over 25 år i det internasjonale rampelyset. Jeg tenker at det igrunnen ikke er så mye negativt man kan si om Hillary når eposter og penger fra Wall Street er hva man sitter igjen med etter nitidig gransking fra hennes mange motstandere. Jeg håper og tror at majoriteten av amerikanerne snart vil erkjenne at Hillary vil kunne bli en strålende president, og ikke minst USAs første kvinnelige sjef! Hillary bryr seg om alle sine borgere. Det er en god start.

Men; Med Trump bak rattet vil derimot ingen kunne føle seg trygge. Verken amerikanere eller resten av verden.

Aktuelle lenker

Avslutningsvis vil jeg anbefale følgende godbiter fra demokratenes landsmøte i Philadelphia:

Faren til en drept muslimsk amerikansk soldat (utrolig sterk tale)
Michelle Obama
Bernie Sanders
Bill Clinton’s «I met a girl» speech»
Tale av Michael Bloomberg (tidligere borgermester i New York)
Nåværende visepresident Joe Biden
Hillary sin visepresidentkandidat Tim Kaine
Obamas tale (som vanlig i verdensklasse)
Chelsea Clinton introduserer Hillary
Hillary Clintons Acceptance Speech

 

Annonser

30
april 2016
Kategori: Fremtiden, Politikk, Skole | 0 kommentarer » - kl. 19:32

Hvis jeg tar meg tid til å stoppe litt opp etter en arbeidsdag for å finne ut om jeg har gjort jobben min som lærer, er det alltid to spørsmål jeg er opptatt av: For det første: Har elevene lært noe? Akkurat det er helt sentralt, skal skoledagen kunne kalles en suksess, det skje læring. Men like viktig er det at ungdommene har det bra. Så det andre spørsmålet jeg stiller er som følger: Har alle elevene mine gått hjem fra skolen med en god følelse i magen denne dagen?

Det siste er dessverre ikke alltid tilfelle. For som kjent kan hverdagen til ungdommene våre romme et spenn av følelser. Alt fra stormende lykke til bunnløs fortvilelse. Forelskelse og kjærlighet. Depresjon og psykiske problemer. Karakterpress. Mobbing. Spiseforstyrrelser. Take your pick!

Som lærer kan vi selvsagt ikke «reparere» alle disse problemene som ungdommene sliter med. Men de trenger at vi ser de! Spesielt den gruppen elever som nesten aldri forteller oss noen ting, og som konstant bærer på en maske som forteller at livet er strålende og fantastisk.

Noen av mine sterkeste øyeblikk som lærer har vært når en tilsynelatende selvsikker og glad elev tar av seg masken og forteller hvordan han eller hun egentlig har det. Da har jeg blitt fortalt historier som gjør at jeg plutselig forstår veldig godt hvorfor eleven var borte fra skolen hele forrige uke. Og da blir lærergjerningen langt mer viktig enn bare å få ungdommene til å forstå Newtons 3 lover. Som lærere skal vi bistå ungdommene til å bli klar for «den store verden», og sånn sett burde skolens trygge og omsorgsfulle rammer være den perfekte læringsarena for alle typer elever. Både for de som har det trygt og godt og de som sliter.

Men det kan det bli en slutt på nå. Til høsten innfører Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en nasjonal fraværsgrense på ti prosent. Denne innebærer at elever som har mer enn ti prosent fravær i et fag ikke får standpunktkarakter i faget. Til Aftenposten begrunner Røe Isaksen hvorfor vi trenger en slik nasjonal fraværsgrense: «Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man har valgt å gå på videregående skole er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen«.

classroom without student with wooden furniture and green balckboard on brickwall-rendering
Photo: Wikimedia Commons (Imager23)

Logikken til Kunnskapsministeren fremstår i utgangspunktet besnærende. Attest fra lege ved sykdom vil være gyldig fravær, noe som gjør at den nye fraværsgrensen i hovedsak handler om å ansvarliggjøre elever som kjenner på fristelsen til å skulke en gang iblant.

Men leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, er kritisk: «Problemet er at en fraværsgrense tar utgangspunkt i at alle elever som ikke møter på skolen er skulkere, mens realiteten er at det er mange årsaker til at elever ikke møter på skolen. Det kan være turbulente forhold på hjemmebane, psykiske vansker eller mobbing. Ikke alle årsaker til fravær er like lett å dokumentere, og det regnes dermed ikke som gyldig fravær«.

Jeg deler Hansen sine bekymringer, og frykter at de nye fraværsreglene vil gjøre ubotelig skade på den elevgruppen som kanskje trenger skolen mest: Nemlig de elevene som har det vanskelig, og som samtidig ikke har lett for å betro seg til verken helsetjeneste eller oss lærere. Iallefall ikke med det aller første. Noen ungdommer trenger lang tid på seg før de er klar til å fortelle at faren er alkoholiker og at de noen ganger kommer for sent til skolen fordi de har måttet gjemme vekk tomflaskene sånn at ingen merker  noe. Livene til slike ungdommer blir ikke enklere hvis vi kaster dem ut fra skolefelleskapet fordi fraværet har passert 10 % uten at de har maktet å oppdrive gyldig dokumentasjon.

I skolens egen formålsparagraf kan vi lese følgende (utdrag fra $1-1): «Elevane (…) skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong«.

Jeg skulle ønske denne type mål kunne være i fokus, fremfor en ødeleggende fraværsgrense som ikke vil gavne skolen i det hele tatt. Jeg sier nei til nasjonal fraværsgrense!

Annonser

27
desember 2015
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 22:54

Det nærmer seg et nytt år. Noe som betyr nye muligheter. Nye hendelser. Mer dramatikk. Både på godt og vondt.

Hva vil 2016 by på mon tro? Hvis jeg kunne bestemme, så er følgende mine 10 ønsker for det kommende året:

(1) Flyktningene som kommer til Norge blir sett på som en verdifull ressurs av samtlige kommuner. Folk flest lar seg inspirere av det fantastiske arbeidet til helter som Øystein Nigar (se bildet under), Isak Mylva, og Rita Mari Sørgård, og det brer seg en aldeles fabelaktig dugnadsånd over hele landet vårt.

levsos3
Øystein Nigar (t.h) i aksjon på LesVos høsten 2015. Foto: Isak Mylva

(2) Språkrådet fjerner ordet «lykkejeger» fra ordboken.

(3) Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug snakker varmt om integrering i enhver tale og nevner aldri mere det meningsløse ordet «godhetstyranniet«.

(4) Justisminister Anders Anundsen henter hjem alle barna han har sendt ut de siste årene. Deretter lager han og departementet en film hvor de beklager sin hjerteløse politikk på asylfeltet. Regissør er Margareth Olin og filmen blir et mesterverk som vinner priser over hele verden.

(5) Det utarbeides et skriv som signeres av alle imamer, biskoper og prester i landet vårt. I skrivet hylles arbeidet til LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og Skeiv Ungdom. Skrivet fastslår at en lesbisk kvinne har like store muligheter til å bli imam eller biskop som enhver annen person.

(6) Israel og Palestina slutter fred.

(7) Alle som tidligere har sagt: «Jeg er selvsagt for ytringsfriheten men…» erstatter ordet «men» med et stort utropstegn!

(8) Alle elevene mine får toppkarakter til eksamen :)

(9) I England vinner Arsenal Premier League gullet for første gang siden 2004. I Norge tar Brann gullet hem igjen.

arsenal

(10) Hunden min Mr Roley, som blir 10 år den 1. mars, beholder sin gode helse gjennom hele 2016.

roley

Annonser

18
desember 2015
Kategori: Skole | 0 kommentarer » - kl. 23:39

Siden oppstarten av Nordahl Grieg videregående høsten 2010, har jeg hatt gleden av å arbeide på en fantastisk skole som er både nytenkende, kreativ, og dristig – og som samtidig viser svært stor tillit til sine ansatte. Hovedæren for dette vil jeg gi vår kjære rektor Lin Marie Holvik, som i mine øyne er den fødte leder.

28481_401190896388_2824375_n

Hun er visjonær og fremtidsrettet på vegne av organisasjonen, og alltid 120 % oppmuntrende og støttende når vi lærere søker nye måter å utøve god læring på. Takket være hennes forbilledlige måte å lede Nordahl Grieg vgs på, har det skjedd utrolig mye spennende ved skolen i løpet av disse 5-6 årene vi har vært i drift. Her er lenker til noen få av de utallige nyhetsartiklene som viser spennvidden i aktiviteten ved NGV:

Men i dag kom dessverre en beskjed som ingen av oss ønsket å få. Lin Marie Holvik takker av som rektor ved Nordahl Grieg vgs og blir ny sjef ved Årstad vgs. På sin egen fb-side skriver hun bl.a. «Jeg er enormt takknemlig for de årene jeg har hatt på Nordahl Grieg vgs». Undertegnede vil gjerne sende den setningen tilbake – vi er mange som er utrolig takknemlige for de årene vi har hatt gleden av å ha deg som rektor, Lin!

402621_10150540483371389_1013556502_n
Ett av mange høydepunkt ved NGV; da Lin Marie Holvik i 2012 gir ordet til Mads Gilbert som åpner skolens årlige Framtidskonferanse.

Mens jeg og mange andre ved NGV venter i spenning på hvem som skal «hoppe etter Wirkola» og ta over ledelsen ved Nordahl Grieg vgs, er det uansett på sin plass å ønske Lin Marie Holvik hjertelig til lykke med nye spennende utfordringer ved Årstad vgs. DEN skolen har trukket vinnerloddet – det er sikkert!

Lin – du vil bli savnet!

I tillegg til å være realfagslærer ved Nordahl Grieg videregående skole, har jeg gleden av å lede formidlingsgruppen ved Birkelandsenteret for romforskning (BCSS). Dette er et senter for fremragende forskning som ble opprettet i 2013, og målet er å forstå hvordan jorden er koblet til vårt nære verdensrom.

Nordlys-kjartan-olafsson
Nordlysbilde tatt av Kjartan Olafsson,
førsteamanuensis ved Birkelandsenteret for romforskning

De siste årene har det blitt utført en rekke spennende studier ved BCSS, og i dette blogginnlegget vil jeg fortelle litt om det siste arbeidet til vår eminente professor II Jesper Gjerloev, som til daglig befinner seg ved Applied Physics Laboratory, Johns Hopkins University, USA. I det som må kunne sies å være et banebrytende studium, gjør Jesper bruk av analyseverktøy som vanligvis benyttes innen felt som hjerneforskning og sosiale medier til å forstå nordlysets oppførsel.

Jesper-Gjerloev
Jesper W. Gjerloev, Johns Hopkins University
og professor II ved Birkelandsenteret for romforskning

Når nordlyset lyser opp en mørk himmel, går det sterke elektriske strømmer i atmosfæren som bidrar til at det jordmagnetiske feltet rystes. Til å måle disse magnetfeltforstyrrelsene har vi et instrument som heter magnetometer, og rundt omkring i verden finnes det flere hundre slike magnetometerstasjoner. Målinger fra magnetometrene kan gi verdifull informasjon om de fysiske prosessene som finner sted i vårt nære verdensrom, men en utfordring har lenge vært at de ulike magnetometerstasjonene har hatt ulike praksiser når det kommer til bruk av koordinatsystemer, tidsoppløsning, rutiner for å fjerne bidrag til magnetfeltforstyrrelser fra andre kilder enn nordlyset etc….. Videre har det i noen tilfeller vært utfordrende å samle inn data fra enkeltstasjoner. Så derfor etablerte Jesper Gjerloev for noen år siden SuperMAG, en database med mer enn 300 bakkebaserte magnetometermålinger fra hele verden der alle interesserte (både forskere, studenter og andre) får rask og enkel tilgang til målinger av jordens magnetfelt.

supermag-color-white-600dpi

Nettverksanalyser er et felt jeg personlig kan lite om, men ifølge Jesper Gjerloev brukes matematisk nettverksanalyse både innen hjerneforskning og andre felt som sosiale nettverk. Man kan f.eks studere hvordan man er forbundet gjennom Facebook og hvordan en ny melding fra deg til dine venner brer seg gjennom hele nettverket. Innen hjerneforskning kan man f.eks studere hvordan ulike deler eller sentre av hjernen responerer til ulike inputs.

Slike nettverksanalyseverktøy er nå anvendt på nordlyset ved bruk av SuperMAG data, og dette gir Jesper og hans kolleger unike muligheter til å se etter mønstre og lignende i det komplekse og dynamiske problemet som nordlysforstyrrelser representerer.

Sammen med forsker Sandra Chapman og hennes student J. Dods ved Universitetet i Warwick, England, har Gjerloev publisert sitt banebrytende arbeid med tittelen: «“Network analysis of geomagnetic substorms using the SuperMAG database of ground-based magnetometer stations” i tidsskriftet Journal of Geophysical Research.

Nylig ble en pressemelding sendt ut fra Universitetet i Warwick, og her sa Jesper følgende: «This analysis really shows what can be done when data from different international observatories can be brought together in one place, which is what superMAG is all about. The data has been ‘out there’ for decades but only now it has been brought together we can perform analyses like this one to see the detailed patterns in how space weather maps out on the ground”.

I den samme pressemeldingen konkluderer Sandra Chapman: «By constructing a network, we quantify all the rich and detailed evolution of a space weather event in space and time. The power of the network approach is then that all this detail can be captured in a few numbers. This means that in the future we can compare hundreds of space weather events and see how they differ and what they have in common- just as businesses seek to categorise their thousands of customers to find out what goods and services they want. The major step forward is to go from structurally simple data, for example, do two customers like the same item? (a simple yes or no) to real world observations i.e. are these two magnetometers seeing the same thing?»

Dere kan lese mer om arbeidet til Jesper Gjerloev på BCSS sine nettsider gjennom artikkelen «A social network approach to study the aurora«.

1
august 2015
Kategori: Forskning, Fremtiden, Politikk, Skole | 0 kommentarer » - kl. 04:37

Siden høsten 2010 og oppstarten av Nordahl Grieg videregående skole, har jeg hatt gleden av å  kombinere lærerrollen med deltidsstillinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og VilVite. Dette har vært en særdeles lærerik og spennende tid for meg, og en STOR TAKK må rettes de som gjorde dette mulig, nemlig (tidl.) fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås (UiB), adm. dir Svein Anders Dahl og Leder formidling og utstilling Wenche Fivelsdal (VilVite), og rektor Lin Marie Holvik (Nordahl Grieg vgs).

NB: Siden mars 2013 har jeg også arbeidet i en deltidsstilling ved Birkelandsenteret for romforskning, ett av UiBs nye Senter for fremragende forskning. Men den jobben er ikke en del av den tredelte arbeidsfordelingen som skisseres i dette blogginnlegget.

Bakgrunnen for det tette samarbeidet mellom UiB, VilVite og Nordahl Grieg vgs (NGV) har handlet om et felles ønske i å skape interesse og nysgjerrighet for realfagene, og en rekordhøy søkning årlig på rundt 60 % til disse fagene ved NGV tyder på at vi har lykkes ganske godt.


Allerede en måned inn i samarbeidet vårt, i september 2010, fikk vi en første forsmak på hvor bra det kan bli når folk drar i samme retning: Da stod VilVite vertskap for et klimatoppmøte med 100 Nordahl Grieg elever som gjennom rollespill skulle representere ulike land og organisasjoner og gjennomføre klimaforhandlinger slik det gjøres i den virkelige verden. Til å innlede klimaforhandlingene hadde vi besøk av professor Tore Furevik, nå direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, som gav elevene siste status fra klimaforskningen.

Klimatoppmøte                    tore-furevik
Nordahl Grieg elever på klimatoppmøte. (Bjørn Erik Larsen)         Tore Furevik. (Frank Cleveland)


Siden den gangen har mer enn 100 forskere ved UiB gjestet Nordahl Grieg vgs:

382980_10150365920646389_690118139_n     429495_10150544860356389_2067662421_n     306777_10150289494436389_1082294191_n    430448_10150544859716389_1178551608_n156198_460557431388_705833_n   535427_10151251472266389_1069231217_n

Slike besøk kan gi elevene både inspirasjon og kunnskap, noe som kom tydelig til syne den gangen marinbiolog Gisle Karlsen Sverdrup fra VilVite holdt foredrag for naturfagselevene våre:

Bilde1

«Hei! Jeg synest presentasjonen var kjempebra, gode eksempler og fantastiske bilder. Jeg fikk lyst til å bli marinbiolog med en eneste gang. Utrolig fin film på slutten, med fantastisk musikk. En opplevelse

«Han engasjerte publikum og fikk oss til å bli interessert. De fantastiske bildene dannet et flott utgangspunkt for presentasjonen, og jeg hørte flere ganger at folk var imponert over dem. Det at han hadde tatt bildene selv, og hadde såpass mange gode erfaringer og historier å fortelle, gjorde at vi gikk derfra med masse ny kunnskap«.


Elevene ved Nordahl Grieg vgs har også benyttet seg flittig av VilVites mange flotte undervisningstilbud de siste årene. På bildene under koser de seg i utstillingen:

image-5     image-6

Det har vært mange gode og lærerike opplevelser sammen med UiB og VilVite for Nordahl Grieg elevene de siste 5 årene. Men som kjent kan det ikke alltid gå helt perfekt… Bildet nedenfor er fra den berømmelige solformørkelsen 20. mars 2015, hvor vi tok med oss 100 fysikkelever til VilVite for å oppleve naturfenomenet i Nygårdsparken sammen med forskere fra Birkelandsenteret for romforskning. Som dere ser var dessverre ikke værgudene i godlune denne dagen, selv om vi hadde bestilt skyfri himmel ;)

image-7


Elever ved Nordahl Grieg vgs har utvilsomt hatt stort faglig utbytte gjennom skolens tette samarbeid med UiB og VilVite. Men de har også bidratt tilbake i form av en rekke foredrag på konferanser hvor de har synliggjort hvordan ungdommer lærer i dagens skole. For universiteter og høyskoler innen høyere utdanning bør det være av stor interesse å kjenne til hva som foregår av undervisningsmetoder og læringsveier i den videregående skolen, sånn at man er best mulig forberedt på hvilke forventninger fremtidens studenter vil komme med. UiB har (heldigvis) vist stor interesse for dette, og arrangert flere konferanser de siste årene med fokus på «moderne undervisning».

isabel-stine
Her ser vi VG2 elevene Isabel (i midten; rosa) og Stine (nesten gjemt, nr 2 fra høyre) som har tiltrukket seg stor oppmerksomhet fra en rekke tilhørere etter sitt flotte foredrag på MNT-konferansen 2015.


Det har vært et privilegium å få arbeide i denne tredelte stillingen ved Nordahl Grieg vgs, VilVite og UiB disse 5 årene. På mange måter tenker jeg at jeg gjerne skulle fortsatt i 50 år til. Men alt har som kjent sin tid, og jeg kjenner nå at tiden er kommet for å dyrke lærerrollen. Så fra og med kommende skoleår vil jeg jobbe 100 % ved Nordahl Grieg vgs. I tillegg vil jeg fortsette i en deltidsstilling ved Birkelandsenteret ved romforskning, hvor jeg har fungert som leder av formidlingsgruppen siden oppstarten i 2013.

For meg personlig føles det selvsagt vemodig å si yrkesmessig farvel til VilVite og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB, to fantastiske miljøer for læring og forskning. Men for institusjonene er det heldigvis ikke noe farvel. Etter 5 år med tett og nært samarbeid, skulle alt ligge tilrette for at Nordahl Grieg vgs, VilVite og UiB også i fortsettelsen vil gjøre bruk av hverandres kompetanse til beste for realfagene og samfunnet forøvrig.

Ambisjonene mine er uansett å holde oppe en tett kontakt med verden utenfor skolen i tiden fremover, ikke minst gjennom Nordahl Grieg vgs sin nye satsing på en grønn innovasjonslinje. Dette kan dere lese mer om i bloggen «Ubygde Kraftverk«. Kort fortalt handler dette om å gjennomføre prosjektbasert undervisning hvor realfagselever (Fysikk + IT) samarbeider tett med økonomielever (EBU + Markedsføring og ledelse), og hvor ungdommene har et felles møtepunkt i faget Teknologi og forskningslære. Gjennom skoleåret skal elevene bruke kunnskapen fra de ulike fagene til å komme opp med ulike produkter. Disse vil forhåpentligvis i noen tilfeller være så bra, lønnsomme og ikke minst miljøvennlige at elevene kan selge det gjennom sin egen bedrift. For det såkalte grønne skiftet som alle snakker om i dag skal være en ledestjerne for oss, og som dere ser av elevplakatene under er ungdommene motiverte til å gjøre en forskjell. Jeg gleder meg til nytt skoleår og nye utfordringer :)

11391128_10205709124421013_6591268557072760084_n 11401524_10205709125421038_9067391914434909374_n 11403385_10205709121420938_6302718743688479494_n 10641107_10205709125341036_298502325094032806_n 11390132_10205709123540991_6074776255177016367_n 11390216_10205709122700970_7221116893159972336_n

 

 

8
april 2015
Kategori: Politikk | 0 kommentarer » - kl. 23:11

Så ble det omsider enighet i asylbarnsaken. Avtalen kan leses i sin helhet her, kortversjonen er at ca 60 asylbarn (og deres familier) får anledning til å søke om opphold i Norge på nytt. Avtalen gjelder lengeværende barn i tidsrommet 1. juli 2014 til 18. mars 2015, og lengeværende barn defineres som barn med minst 4 års botid i Norge.

Avtalen er ikke så bra som jeg hadde ønsket (og blogget om her), og jeg synest igrunnen SV gir en grei oppsummering av hva jeg tenker i artikkelen «Asylbarnavtale med vond bismak«. Men med tanke på at alle de tre «store» (H, Frp, AP) ikke har vist noen ambisjoner på vegne av asylbarna, erkjenner jeg at resultatet kanskje er det beste vi realistisk sett kunne ha håpet på. Det betyr samtidig at justisministeren fremdeles får klamre seg til jobben som statsråd, men det får vi tåle hvis det betyr at flere av barna våre kan komme hjem.

Men: Etter et halvt års bitter asylkamp som fullstendig har forsuret samarbeidsklimaet hos de borgerlige, er det tid for å sette ting i perspektiv. Her i Norge er vi mange som er blitt provoserte over utsendelsen av flere hundre asylbarn, og er kun mellomfornøyde i dag når ca 60 får muligheten til å søke påny. På verdensbasis, derimot, «drukner» disse tallene i den grufulle virkeligheten. I denne NRK-artikkelen fra desember, kan vi lese at det nå er mer enn 10 millioner syrere som er flyktninger. Av disse lever 3,8 millioner i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt (mens resten stort sett befinner seg på flukt i eget land). Faktisk er det slik at de syriske flyktningene i Libanon utgjør over 26 % av befolkningen (ifølge Amnesty-rapporten «Left Out in the Cold: Syrian refugees abandoned by the international community«).

Hvordan bidrar Norge for å bekjempe denne ufattelige humanitære tragedien verden er vitne til? Jo, per 1. mars i år har det kommet «hele» 3987 syriske flyktninger. Av disse er det ca 1000 kvoteflyktninger og 3000 asylsøkere. Til sammenligning er tallet hos vårt broderfolk i Sverige nærmere 60.000.

Smak litt på dette: Skjebnen til 60 asylbarn holder på å skape regjeringskrise i Norge (og saken tar et halvt år å løse). Dette skjer samtidig som verden opplever tidenes flyktningekatastrofe med titalls millioner mennesker på flukt. En katastrofe rike Norge knapt erkjenner, skal vi måle utfra hvor få syriske flyktninger vi har tatt imot.

Når jeg tenker gjennom spennvidden i kontrastene i forrige avsnitt, vet jeg igrunnen ikke helt hvor jeg skal begynne….

Da Mads Gilbert åpnet Nordahl Grieg sin Framtidskonferanse 2012 uttalte han: «Vi lever i smørøyet. Vi er den utvalgte 0,1 %’en». (ca 4 min inn i dette klippet). Og så fortsatte Gilbert: «..vi skal bare passe oss så vi ikke drukner i vårt eget smørøye».

Kloke ord av et fantastisk menneske.

 

 

 

7
april 2015
Kategori: Politikk | 0 kommentarer » - kl. 19:11

I påvente av at samarbeidspartiene klarer å finne en vei ut av uføret som asylbarnsaken har skapt, benytter jeg nå anledningen til å skissere en mulig løsning på hele sakskomplekset:

10995107_1550582718536873_209643824748148089_n

Shaimaa og familien hennes – bilde hentet fra fb-gruppen «Støtteaksjon for Shaimaa»

1. Den 30. september 2013 ble samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene presentert.  I Aftenposten kunne vi bl.a. lese: «Venstre og Krf har  .(..).  fått gjennom et amnesti for asylbarna .(..)«. På bakgrunn av dette er det eneste riktige at alle lengeværende asylbarn som er sendt ut siden høsten 2013 får sine saker vurdert på ny. Når det gjelder hva som menes med lengeværende asylbarn, foreslår jeg at vi definerer dette til barn som har bodd i landet vårt i minst 3 år. Dette var definisjonen norske myndigheter brukte da de gjennom en midlertidig forskrift i 2004 gav botid for lengeværende barn.

2. Det neste steget er at norske ambassader inviterer asylbarnfamilier i stor nød til å bo på den norske ambassaden i det aktuelle landet mens søknaden behandles. Jeg er enig i at det er uheldig å hente barna helt hjem til Norge før svaret foreligger, da to utvisninger vil være alt for drøyt for unge barnesinn. Men et midlertidig opphold i landets norske ambassade er noe helt annet og igrunnen kun rett og rimelig i denne saken.

3. Før det store arbeidet med ny vurdering av sakene starter opp, bør UNE direktør Ingunn-Sofie Aursnes personlig kvittere ut de helt åpenbare sakene. For eksempel saken til Shaimaa, som ble kastet ut av Norge etter å ha bodd syv! år i Lillesand fra hun var 3 til 10 år gammel.

10731018_1501791426749336_7038948774381782638_n

Bilde hentet fra fb-gruppen «Støtteaksjon for Shaimaa»

I den nye asylavtalen som samarbeidspartiene omsider ble enige om i vinter, heter det at «Barnets fortid og tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn» (NRK). Hvis ikke det gir en som Shaimaa opphold, ja, da blir det nei til alle. Så derfor: I respekt for den uverdige behandlingen av de lengeværende asylbarna, synest jeg Aursnes bør gi umiddelbart opphold i de helt åpenbare sakene.

4. Deretter går arbeidet sin gang, og vi får (forhåpentligvis) en verdig og riktig gjennomgang av alle asylbarnsaker det siste 1 1/2 år. Samt en tro på at det norske demokratiet fungerer.

Det er faktisk ikke verre enn dette, kjære regjering. Så hva venter dere på?

 

1
april 2015
Kategori: Politikk | 4 kommentarer » - kl. 06:36

Siste: «Her sitter Shaimaa (11) i ruinene etter bombingen«

For knappe 5 måneder sider skrev jeg et sinna blogginnlegg med tittelen «Hvor er raseriet? Dere må våkne! NÅ!«. Bakgrunnen for innlegget var en artikkel om 10 år gamle Shaimaa i Bergens Tidende – en gripende og ikke minst skamfull fortelling om hvordan samfunnet vårt behandler folk i ytterste nød.

Siden den gangen har (som kjent) BT fulgt opp med drøssevis av rystende avsløringer om norsk asylpolitikk, noe som har resultert i kjempetrøbbel for justisminister Anundsen, regjeringssamarbeidet mellom de 4 borgerlige partiene og velfortjent SKUP-diplom til BT journalistene. Krf og Venstre gjør (tilsynelatende) så godt de kan for å skape et Norge vi kan være mer stolte av, men i likhet med SVs erfaringer fra 8 år med rødgrønt styre er det utrolig vanskelig å endre den inhumane asylpolitikken til H, Frp og Ap. Og i det til tider skitne politiske spillet hender det dessverre at våre folkevalgte glemmer hva saken handler om i tåken av kompromisser. Så i en drepende kommentarartikkel den 18. mars med tittelen «Asylbarn ofres for Anundsen» konkluderer Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen at «Anders Anundsen kan fortsette å sende ut asylbarn i høyt tempo, takket være KrF og Venstre». Jeg synest at Simonsen er usedvanlig klar og veltalende i denne kommentaren, og tillater meg derfor å sitere flere avsnitt:

«Vi kan ikke ha en justisminister som sier en ting i Stortinget og gjør noe annet. Dette er til syvende og sist lærdommen fra 22. juli. Justis er et svært politikkfelt med mangelfull oppfølging av Stortinget. At vi nok en gang skal ha en statsråd som ikke opplyser Stortinget og slipper unna med det, er ille. At det rammer barn, gjør det ikke bedre.

Det er alvorlige konsekvenser for dem vi snakker om. Liv blir ødelagt, barn blir traumatisert, norske barn blir sendt ut av sitt eget land. Dette var det Venstre og KrF prøvde å stoppe i asylavtalen. De ble lurt. Så skal de trekke på skuldrene, si fy, og gå videre?

Jeg skulle ønske at Venstre og KrF kunne bruke makta si til å si at dette finner vi oss ikke i, på vegne av sine velgere. Vi vil ikke ha en justisminister som ikke svarer på spørsmål og tar seg til rette, vel vitende om at han har Venstre og KrFs støtte uansett. Men det er trolig for mye å be om.

Kjøttvekta gjelder. Og det handler likevel ikke om femåringen i Alta som angrep politiet da de bar mora hans ut midt på natta her i helgen. Han veide ikke mye og var lett å håndtere. Tusenvis før ham har opplevd det samme. I Norge. Vi kaster dem helst ut om natta. Hvem som er verst i norsk asylpolitikk, er uvisst, og det er enda tristere at denne saken blir forsøkt å omgjøres til en strid om hvem som er verst.

Det er ikke mye å skryte av at regjeringen før var enda verre».

Særdeles klare ord fra Marie Simonsen, og allerede en uke senere (25. mars) følger hun opp påny med en lignende kommentarartikkel med tittelen «For seint for Shaimaa (11)«. Tittelen på denne kommentaren kan dessverre vise seg å bli rystende sann, da BT i dag rapporterer  at huset til Shaimaa i Jemen er blitt bombet.

Med andre ord: Vi har sendt en 10-11 år gammel jente til en mulig død i et krigsherjet land  med vitende og vilje. En jente som siden 3-års alderen hadde bodd i Lillesand på Sørlandet. En tvers gjennom «norsk» jente som plutselig og på brutalt vis fikk livet sitt revet opp da seks politifolk fra Politiets utlendingsenhet møtte opp på Borkedalen skole og avbrøt Shaimaa i det hun var i gang med en kartleggingsprøve i norsk.

De som har lest bloggen min det siste halvåret, har nok registrert at jeg ønsker justisminister Anders Anundsen sin avgang. Etter BTs dramatiske nyhetssak om at det kan ha skjedd noe med Shaimaa og familien hennes, er det ordet «riksrett» som spinner i hodet mitt nå. Joda, jeg vet at dette er voldsomme beskyldninger, men jeg tenker det også er ganske voldsomt av den norske stat å bevisst ødelegge barndommen (og kanskje resten av livet) til en 10-år gammel jente. Våre myndigheter henter Shaimaa brutalt ut fra en trygg skolehverdag og plasserer henne på et fly til krigsherjede Jemen.  Et «Jemen i gjørma» som landet beskrives i denne 2-dager gamle kommentarartikkelen. Nå kan hun være død. Faen ta deg Anundsen og alle andre drittsekker som styrer norsk asylpolitikk. Og faen ta dere alle andre som sitter likegyldige og lar galskapen skje uten at dere gidder å bry dere. Tenker igrunnen vi bør kjøre riksrett mot hele det norske folk!

 

28
mars 2015
Kategori: Skole | 0 kommentarer » - kl. 01:32

Som realfagslærer ved Nordahl Grieg videregående skole har jeg flere ganger kjent på stoltheten over hvor flinke ungdommene våre er. Senest på MNT-2015 konferansen som ble arrangert her i Bergen, hvor realfagselevene Isabel og Stine fortalte representanter for høyere utdanning i Norge om sin skoledag i videregående og hvilke forventninger de har for fremtidens studier. Som bildet under viser, var det rift om å få snakke med de to elevene våre i pausen etter innlegget deres.

isabel-stine

Men det er ikke bare realfagselevene våre som gjør meg særdeles optimistisk for fremtiden. Ved Nordahl Grieg vgs har vi flere programfag utover studiespesialiserende, og i dette blogginnlegget vil jeg rette fokus på det unike mediehuset NGVmedia som er blitt skapt på skolen vår. Det har seg nemlig slik at elever som utdanner seg ved linjen «medier og kommunikasjon» får en reell anledning til å jobbe som journalister gjennom arbeid for skolens eget mediehus NGVmedia. Hver gang det skjer interessante hendelser, som for eksempel den årlige Framtidskonferansen, er NGVmedia på plass og dekker hendelsene mens de samtidig evner å ha et kritisk blikk på alt som skjer. Nettopp dette fokuset på å være kritiske er hva som gjør NGVmedia så bra! For det er jo gjennom kritisk journalistikk at man skaper troverdighet. Et godt bilde på hvordan NGVmedia fungerer kom godt til uttrykk en knapp uke før Framtidskonferansen 2015 i februar dette året. Artikkelen het «Framtidsgreier» og handlet om at ingen førsteklassinger ved skolen vet hva Framtidskonferansen går ut på. Med andre ord: Et solid spark på leggen til oss lærere fra kritiske MK-elever. En av headlinerne i artikkelen sier det rett ut:»Dårlig kommunikasjon fra lærerne«. Jeg tenker selv at dette er veldig bra! Elevene kjenner seg trygge nok til å utøve god journalistikk i praksis, og de lar seg ikke lokke til å juble hemningsløst over denne Framtidskonferansen (selv om vi er mange lærere som gjør det).

Finnes det egentlig noen lignende mediehus drevet av ungdommer på denne måten? Jeg kjenner ikke til noe slikt, og må benytte anledningen til å skryte uhemmet av avdelingsleder Astrid Aas og lektor Joachim Laberg ved NGV (+alle andre som har bidratt) for å skape dette unike mediehuset.

Jeg tenker at denne type aktivitet som elevene ved NGVmedia bedriver er gull verdt for utdanningen deres. For gjennom å ha sitt eget mediehus kjenner de på både publiseringspresset, og samtidig viktigheten av å være kritisk og ikke minst at de må dele av kompetansen sin til alle som vil lese.

Fredag den 20. mars var det duket for en sjelden astronomisk begivenhet i Norge – solformørkelse! Vi var 100 fysikkelever og 4 fysikklærere samlet i Nygårdsparken denne formiddagen, bare for å konstatere at det som månen og solen drev på med ble holdt på god avstand av Bergens mektige skyer. Men selv om det var skuffende lite solformørkelse, ble jeg både imponert og glad da jeg noen timer senere kunne konstatere at NGVmedia hadde nyhetssaken om solformørkelsen klar. MK-elevene leverer. Gang på gang! (Måtte se solformørkelsen på TV)

Som nyhetsjunkie har jeg lenge kjent på abstinensene hvis jeg mister Nrk’s politiske kvarter kl 0745 om morgenen, eller evigunge Her og nå om ettermidagen og det (nesten) alltid like strålende Dagsnytt 18. TV2 nyhetskanalen er selvsagt et must for å få nyheter, i likhet med obligatorisk abonnement på Bergens Tidende. OG: Gjennom sitt strålende journalistiske arbeid de siste årene er nå NGVmedia i ferd med å inngå i de nettsidene jeg føler jeg bare MÅ sjekke hver dag,

Innledningsvis i dette blogginnlegget skriver jeg at jeg kjenner på en stolthet når våre realfagselever Isabel og Stine leverer slike strålende innlegg på konferanse med representanter fra høyere utdanning i salen. Den samme stoltheten kjennes når jeg innser at skolen min har et slikt fabelaktig mediehus som NGVmedia.

Konklusjon: FOR EN SKOLE vi er i ferd med å skape på Nordahl Grieg vgs! :)

 

 

 

 

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.